Sivil beredskap

Høyre vil sikre myndigheter, sivilsamfunn og privatpersoner mot angrep, trusler og fare

Oversvømt motorvei

Høyre vil

Styrke beredskapen mot naturkatastrofer

Høyre vil

Styrke sikringen mot ras, skogbrann, flom og skred, samt bygge opp kommunens skogbrannkapasitet gjennom å bedre beredskapsplaner.

Bedre vernet mot digitale trusler og angrep

Høyre vil

Videreutvikle Nasjonalt Cybersikkerhetssenter som nasjonal responsfunksjon for digitale angrep

Sikre nasjonale interesser

Høyre vil

Sikre at utbygging, drift, vedlikehold og leveranser av samfunnskritisk infrastruktur ikke settes ut på anbud til land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Sikkerhetsloven bør tydeliggjøres som et felles rammeverk for alle virksomheter som opprettholder de viktigste funksjonene i Norge.

Dette er problemet

Verden er i endring. Russlands angrepskrig mot Ukraina har snudd opp ned på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Digitaliseringen av samfunnet øker risikoen for cyberangrep og digitale trusler. Pandemien avdekket store sårbarheter i samfunnet med tanke på blant annet helseberedskap og forsyningssikkerhet. I årene fremover vil virkningene av klimaendringene bli stadig tydeligere. Dette krever at Norge styrker den sivile beredskapen.

I løpet av åtte år i regjering har Høyre tatt flere viktige grep for å styrke beredskapen i Norge. Samtlige av Gjørv-kommisjonens anbefalinger er fulgt opp, gjennom politireformen har politiet fått tilført flere tusen nye årsverk, Forsvaret er vedtatt økt med til sammen over 6000 flere ansatte, soldater og reservister frem mot 2028, ny lov om nasjonal sikkerhet ble vedtatt i 2019, for å nevne noe. I tillegg har Høyre i regjering gjennomført flere store investeringer i materiell og anlegg i politiet, blant annet Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud. Solberg-regjeringen la frem to stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet, den første i 2016 om beredskap og den andre i 2020 med fokus på forebygging.  

Arbeidet med å styrke beredskapen og samfunnssikkerheten må være kunnskapsbasert og tilpasset den verden vi lever i. Vi må arbeide aktivt for å sikre en best mulig samlet utnyttelse av de ressurser vi rår over – både sivile og militære – for å styrke den totale beredskapen.

Dette er Høyres løsning

God beredskap viser seg først når krisen inntreffer. En krise kan være utløst av hendelser fra naturens side, eller den kan komme av enkeltpersoners eller nasjonalstaters handlinger. God samfunnsberedskap betyr at vi evner å samhandle nasjonalt og lokalt, og at vi har tydelige ansvarsforhold og kommandolinjer mellom sivile og militære aktører med god kompetanse på alle nivåer.

Et godt samarbeid mellom politiet og Forsvaret er viktig i en krisesituasjon. Høyre står ved at det er politiet som innehar den nasjonale kriseledelsen ved en alvorlig hendelse. Samtidig skal det være mulig å påkalle Forsvarets bistand raskt og effektivt dersom det er behov for det. Sivilforsvaret har også en viktig funksjon som forsterkningsressurs og skal fortsette å fungere som dette.

Høyre vil gjøre samfunnet mer motstandsdyktig mot digitale trusler. Det innebærer blant annet å videreutvikle Nasjonalt Cybersikkerhetssenter som nasjonal responsfunksjon for digitale angrep, øke bevisstheten i både offentlige og private virksomheter om betydningen av god sikkerhetskultur, og delta aktivt i internasjonalt samarbeid om håndtering av trusler fra teknologisk utvikling og hackere.

Dette har vi gjort

Etablert nasjonalt beredskapssenter for politiet

  • Høyre i regjering etablerte Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud i 2020.  Politiets nasjonale beredskapssenter innebærer en vesentlig styrking av beredskapen, da det legger til rette for mer effektiv samhandling og trening ved at de nasjonale beredskapsressursene blir samlet.

Samlokalisert nødetater

  • Som ledd i politireformen har Høyre i regjering satt i gang en samlokalisering av politiets operasjonssentraler med brann- og nødredningssentraler.

Styrket beredskapen i nord

  • Høyre i regjering styrket beredskapen i nord. Vi startet innfasing av nye redningshelikoptre og etablering av basestasjoner som gir god nok HF-dekning i de nordligste havområdene. Vi startet også arbeidet med å etablere en ny redningshelikopterbase i Tromsø.

Bedre brannutdanning

  • Høyre i regjering satte i gang en forbedring av brannutdanningen gjennom å etablere en ny fagskole for brann- og redningspersonell ved Norges brannskole i Tjeldsund kommune. Høyre i regjering bevilget 139,1 mill. kroner i 2021, fordelt mellom DSB og Statsbygg, for å arbeide videre med etableringen.