Historisk satsing på kunnskap for elevene våre

Det åttende budsjettet Høyre i regjering legger frem, er nok et budsjett som prioriterer kunnskap og kvalitet i skolen, sikrer at flere fullfører videregående, og at flere lærere får faglig oppdatering.

— Da Høyre overtok regjeringskontorene, opplevde vi at for mange elever gikk ut av 10. klasse uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. I videregående skole var det for høyt fravær og frafall, og elevene lærte ikke nok. Derfor handlet våre viktigste løfter om tidlig innsats i barnehage og skole, at flere elever skulle fullføre skolen, og et stort lærerløft, sier stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H)

Etter åtte år i regjering peker pilene i riktig retning. Elevene lærer mer, flere får den hjelpen de trenger når de trenger den, fraværet i videregående har stupt, yrkesfag har fått et stort løft, rekordmange fullfører skolen, og det er flere kvalifiserte- og faglig oppdaterte lærere i norske klasserom.

— Høyre har vært krystallklare i sin prioritering av skolen. Det åttende budsjettet regjeringen legger frem er intet unntak. Det er en rekordsatsing på kunnskap i skolen, hvor vi også har klart å få inn en helt ny time naturfag på ungdomstrinnet, sier Tybring-Gjedde oppglødd.

Høyre satser på gode lærere

Vi vet at den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring, er læreren. En faglig sterk lærer ser og forstår elevene, og kan være forskjellen på om elevene mestrer skolehverdagen eller ikke.

Med skjerpede opptakskrav for lærerutdanningen, en femårig mastergrad for grunnskolelærere, kompetansekrav for lærere, og en historisk satsing på etter- og videreutdanning, har Høyre i regjering gitt lærerne både et faglig løft og et statusløft.

— Siden Høyre kom i regjering, har nesten 50.000 lærere fått tilbud om etter- og videreutdanning, og i snitt har vi videreutdannet tre ganger så mange lærere hvert år sammenlignet med de rødgrønne, forteller Tybring-Gjedde stolt og fornøyd.

I statsbudsjettet for 2022 styrkes satsingen ytterligere med 50 millioner kroner, noe som gir rom for om lag 5000 nye videreutdanningsplasser fra høsten av. Dette inkluderer også en styrking av over 500 nye plasser i spesialpedagogikk.

— Dette budsjettet er en kraftsatsing på spesialundervisning og en forlengelse av regjeringens satsing på tidlig innsats i barnehage og skole. Lærere med spesialpedagogisk kompetanse vil bidra til at flere barn fanges opp og følges opp tidlig, og får den hjelpen den trenger når de trenger den, sier Tybring-Gjedde.

Totalt settes det av 1,7 milliarder kroner til etter- og videreutdanning av lærere det kommende året. Med dette tempoet kan vi nå kompetansekravene innen 2025, som skal sikre at alle lærere i norsk, engelsk og matematikk har nok faglig tyngde.

Regjeringen foreslår også 272 millioner kroner til å trappe opp satsingen på karriereveier for lærere. Det gir rom for å øke antallet lærerspesialister til 3000 fra høsten 2022, noe som betyr at regjeringen når målet sitt om antall lærerspesialister. Diet betyr at flere lærere får fordype seg faglig, får mer ansvar i læringsmiljøet på skolen, og høyere lønn.

Et trygt og godt læringsmiljø

— Et trygt og godt læringsmiljø er helt avgjørende viktig for at man skal få til god læring. Trives man bedre, lærer man bedre. Ingen elever skal måtte gå på skolen med en klump i magen, sier stortingsrepresentant Turid Kristensen (H).

Høyre i regjering har satt i gang flere tiltak for å forebygge mobbing. Vi har innført en ny og streng mobbelov som gir barnet som blir mobbet bedre rettigheter, skolene har fått et større ansvar for å følge opp mobbesaker, og vi har innført klagemuligheter for elevene hvis skolen ikke tar ansvaret sitt. Det finnes nå mobbeombud i alle fylker.

Arbeidet mot mobbing og for et godt inkluderende læringsmiljø har høy prioritet, og regjeringen foreslår å bevilge 115 millioner kroner til dette arbeidet i 2022.

Flere får et vitnebrev eller fagbrev i hånden

En av Høyres viktigste hjertesaker gjennom våre åtte år i regjering, har vært å få flere elever til å fullføre og bestå videregående skole. Og i budsjettet for 2022 bevilges over 800 millioner kroner for å sikre nettopp dette.

— Videregående opplæring er en grunnstein i livet og en forutsetning for å få en varig tilknytning til arbeidslivet i Norge. Derfor er frafall i videregående er et stort problem både for enkeltmennesket og for samfunnet, sier Kristensen.

Selv om fullføringen har økt fra 72 til 80 prosent på Høyres vakt, er det 1 av 5 elever som fortsatt ikke fullfører. Tidligere i år la regjeringen frem Fullføringsreformen. Det er den største endringen i videregående på nesten 30 år, og den skal sikre at flere elever ender opp med et vitnemål eller fagbrev i hånden.

Frafallet er aller størst på yrkesfag. Samtidig har Norge et skrikende behov for fagarbeidere fremover.

— Det har vært svært viktig for Høyre å løfte yrkesfagene i våre åtte år i regjering. Fullføringsreformen er enda et skritt i riktig retning på veien mot å utdanne flere fagarbeidere. Med den innføres en rett til å fullføre, en rett til å ta et nytt fagbrev, tiltak for flere læreplasser, og et bedre tilbud til de som ikke får læreplass, forteller Kristensen.

Regjeringen foreslår nå totalt over 800 millioner kroner til oppfølging av ulike tiltak reformen.

Les mer om hva Høyre i regjering har gjort for å styrke skolen.