Aldersvennlig samfunn
Høyres mål for et mer aldersvennlig samfunn er at de eldre ikke må bli gamle for tidlig, og at de må anerkjennes som verdifulle bidragsytere i samfunnet.
Høyre vil
Skape et mer aldersvennlig samfunn i hele Norge
Dette vil vi gjøre
Vi vil at alle kommuner skal ha en plan for hvordan de skal bli mer aldersvennlige, at de tilbyr forebyggende hjemmebesøk hvor man også vurderer fremtidig bosituasjon, og ta i bruk mer velferdsteknologi.
Vi vil gi tilbud om seniorkurs til alle som ønsker det, sikre gode transporttilbud for eldre, og lage en nasjonal standard for hvordan den enkelte selv kan tilrettelegge bedre for at egen hverdag og hjem blir mer aldersvennlig.
Tilrettelegge for nye og flere boformer
Dette vil vi gjøre
Vi vil prøve ut flere og nye boformer for eldre, for eksempel konseptet “Det gode nabolag”, stimulere til bygging av boliger der det inngår fellesarealer og servicefunksjoner, ha trygghetsboliger i distriktskommunene, og sikre bedre offentlig informasjon om hvordan den enkelte kan tilrettelegge egen bolig for å kunne bo lengst mulig hjemme.
Vi vil at nye sykehjem og omsorgsboliger bygges i nærheten av sentrale funksjoner og møteplasser, og legge til rette for flere generasjonsmøteplasser, for eksempel mellom barnehage og sykehjem.
Vi vil bygge flere demenslandsbyer og bofellesskap for personer med demens.
Sørge for at eldre får muligheten til å bidra i samfunnet og stå i jobb lenger
Dette vil vi gjøre
- Forebygge og redusere aldersdiskriminering i arbeidslivet
- Øke kunnskapen blant arbeidsgivere om aldring og arbeid
- Støtte opp under flere tiltak som styrker overgangen mellom full jobb til pensjonstilværelsen, som for eksempel Seniorene AS som kobler unge pensjonister sammen med aktører som ønsker hjelp til å få utført småjobber
- Tilrettelegge for økt fleksibilitet med tanke på arbeidssted
- Utrede incentiver for å få flere til å stå lengre i jobb og få arbeidsgivere til å beholde og ansatte flere arbeidstakere over 62 år
- Øke aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år
- Gjennomgå særaldersgrensene og vurdere å øke disse i takt med utviklingen i levealderen
- Beholde endringene som fjernet plikten til å gå av med særaldersgrense i staten
Vi vil forebygge og redusere aldersdiskriminering i arbeidslivet blant annet ved å øke kunnskapen blant arbeidsgivere om aldring og arbeid.
Legge til rette for at eldre får fylle på med kunnskap og kompetanse
Dette vil vi gjøre
- Legge til rette for mer livslang læring
- Øke tilgangen på det offentlige karriereveiledningstilbudet slik at flere
- kan omskolere seg eller skifte arbeid i voksen alder
- At universitetene og høyskolene i større grad skal legge til rette for
- inkludering av seniorer og eldre i utdanningstilbudene
Inkludere eldre i det digitale fellesskapet
Dette vil vi gjøre
- Forebygge og redusere digitalt utenforskap, blant annet med å følge opp og videreutvikle strategien Digital hele livet med en handlingsplan
- Støtte frivillige organisasjoner som jobber for å hindre digitalt utenforskap, for eksempel Seniornett
- Sikre bedre opplæringsverktøy slik at eldre kan bli selvstendig digitale brukere
- At alle kommuner skal tilby eldre digital assistanse, for eksempel en ordning med digital hjemmehjelp eller på bibliotek og servicetorg
- Ha et alternativ for de som ikke har mulighet til å være med i det digitale samfunnet
- Øke kunnskapen om digital sikkerhet hos eldre, slik at eldre blir trygge digitale brukere
Sikre eldre mer valgfrihet i mat og måltider og styrke det systematiske ernæringsarbeidet
Dette vil vi gjøre
- Sikre eldre mer valgfrihet i mat- og måltider
- Flytte middagen til middagstid.
- Styrke det systematiske ernæringsarbeidet og sikre at mat, måltid og ernæring er en del av alt forebyggende, behandlende, habiliterende og rehabiliterende arbeid
- At måltidene serveres til vanlige tidspunkter, med mindre det er et individuelt ønske om annet og at det skapes gode måltidsomgivelser
Bedre den fysiske og psykiske helsen til eldre
Dette vil vi gjøre
- Etablere flere helse- og aktivitetsstasjoner for eldre
- Samarbeide mer med frivillige organisasjoner for å styrke arbeidet med eldres fysiske og psykiske helse
- Ha flere lavterskel psykisk helsetilbud for eldre, for eksempel med tilbud om individuelle samtaler eller gruppesamtaler på helse- og aktivitetsstasjonene og mestrings- og livsgledekurs
- Opprette flere helge- og kveldstilbud
- Sørge for at psykisk helse blant eldre ivaretas i de helsefaglige utdanningsløpene
- Utarbeide en nasjonal handlingsplan for å forebygge og redusere ensomhet
- Gi pasientene et bedre og mer sammenhengende behandlingstilbud gjennom å styrke helsefellesskapene
- Foreskrive trening på samme måte som vi foreskriver medisin
Satse mer på habilitering og rehabilitering slik at flere eldre kan mestre hverdagen igjen
Dette vil vi gjøre
- Satse mer på hverdagsrehabilitering i kommunene
- Følge opp evalueringene etter opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering med mål om å gjøre tjenesten og tilbudet bedre
- Innhente mer kunnskap og forske mer på effekten av rehabilitering
- Sørge for bedre samarbeid mellom kommuner og sykehus om habilitering og rehabilitering, men også med frivilligheten om lavterskeltilbud
Sørge for at eldre kan bo lengst mulig hjemme og en god hjemmetjeneste
Dette vil vi gjøre
- Styrke hjemmetjenesten slik at eldre kan bo lengst mulig hjemme
- Inkludere flere aktører i hjemmetjenesten og bidra til bedre samarbeid mellom hjemmetjenesten, eldre- og pårørendekoordinator, pårørende og frivillige for å forebygge og redusere ensomhet, inaktivitet og fare for underernæring hos hjemmeboende eldre
- Jobbe for å begrense antall helsepersonell eldre må forholde seg til i hverdagen
- Legge til rette for mer digital hjemmeoppfølging.
At sykehjemmene ikke bare skal være et sted for behandling og pleie, men også et sted for aktivitet og fellesskap
Dette vil vi gjøre
- I større grad åpne opp sykehjemmene ved å legge til rette for flere frivillige, få inn mer musikk- og kulturliv og samarbeid med skole og barnehage
- Sikre riktig medisinbruk på sykehjemmene og hindre feil- og overmedisinering
- Utarbeide egne kvalitetsindikatorer for medisinbruk på sykehjem og stille krav til jevnlig og systematisk legemiddelgjennomgang
- Bedre overgangen mellom hjem, sykehus og sykehjem
- At alle kommuner implementerer trygghetsstandard i sykehjem som et ledelsesverktøy
- Sikre at eldre på sykehjem får tilbud om gode tannhelsetjenester
- At det skal være tilbud om minst en times aktivitet på eller utenfor sykehjemmet
- Tilrettelegge for aktiviteter på sykehjemmene både på kveldstid og i helgene
- Legge til rette for at omsorgstjenestene bedre tilpasses en økende andel eldre med innvandrerbakgrunn
- Ha mer åpenhet om kvaliteten i sykehjemmene, og vurdere innføring av kvalitetsindikatorer
Sørge for sammenheng i tjenestene
Dette vil vi gjøre
Det er viktig at eldre ikke opplever å bli kasteballer i systemet når de trenger helsehjelp. Sammenheng i tjenestetilbudene gir trygghet og forutsigbarhet gjennom pasientforløpet og i overgangen mellom hjem, sykehus og sykehjem.
Ha mer brukermedvirkning slik at eldre kan påvirke og bestemme mer over egen hverdag
Dette vil vi gjøre
- Innføre lovkrav om at kommunestyret årlig skal behandle en rapport om tilstanden i helse- og omsorgstjenesten, der både brukerundersøkelser, objektive kvalitetsindikatorer og brukertilfredshet måles
- Tilby pårørendekurs og gjennomføre pårørendeundersøkelser
- Utarbeide gode veiledere for hvordan helsepersonell kan sikre god brukermedvirkning og involvering på alle nivåer 
- At flere sykehjem skal ha fungerende brukerråd 
- Legge til rette for mer fritt brukervalg i helse- og omsorgstjenestene
- Ha fritt sykehjemsvalg der det er mulig
- Sørge for at eldre gifte og samboende kan få bo og leve sammen på sykehjem
- Legge til rette for at eldre kan bo lengst mulig hjemme, blant annet ved hjelp av helse- og velferdsteknologi
- Bedre samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten
Dette er problemet
Allerede i 50-årsalderen opplever flere at det er vanskeligere å bli innkalt til jobbintervju eller tilsatt i en ny jobb. Likestillings- og diskrimineringsombudet har hatt et økende antall saker der alder er grunnlaget for klagen, og sakene dreier seg ofte om at seniorene opplever aldersdiskriminering i rekrutteringsprosesser, forbigåelser ved ansettelse og oppsigelser.
Den raske digitaliseringen skaper utfordringer når eldre ikke klarer å henge med i et samfunn med app- og digitale løsninger på alt.
De neste 30 årene vil antallet mennesker over 70 år dobles. Det forteller først og fremst at vi har god helse, noe som er bra. Men det skaper også store utfordringer når vi blir så mange flere eldre enn unge mennesker som kan ta vare på dem.
Det er mange som sier at de gruer seg til å bli gammel. Noen kan være redd for å bli syk, andre kan være redd for å bli alene, mens andre kan ha sett noen i familien ha en dårlig og uverdig alderdom – og frykter det samme for en selv.
En av tre eldre bor alene, og rundt 4 av 10 over 80 år er ensomme. Noen føler seg utrygge hjemme fordi huset ikke er tilrettelagt for en kropp som ikke er like sprek som før. Dørkarmen er for høy, rullatoren kommer ikke inn den smale døren, eller trappen opp til huset har blitt for tung og lang.
Behovet for mer tilpasset omsorg og behandling av eldre øker. Det er ofte de grunnleggende behovene som svikter i eldreomsorgen: Mat, aktivitet, fellesskap og sammenhengen i tjenestene.
Mange eldre er i dag feil- og/eller underernært, de mangler systematisk oppfølging, det er for få måltider og for lenge mellom dem, lite valgfrihet og variasjon.
Dette er Høyres løsning
Skal Norge bli et mer aldersvennlig samfunn må vi ha politiske løsninger som tilrettelegger for at de eldre kan få leve gode liv gjennom alderdommen og helt til siste slutt. For Høyre handler det om hva vi som samfunn kan gjøre for at hver enkelt skal kunne bruke ressursene sine i møte med alderdommens utfordringer og muligheter.
Fremtidens eldre har høyere utdanning, er friskere og mange ønsker å delta, bidra og være aktive i samfunnet lenger. Vi må legge bedre til rette for at hver enkelt kan bruke ressursene sine. Eldre må få mulighet til å bidra i samfunnet og stå i jobb lenger. Vi må forebygge og redusere aldersdiskriminering i arbeidslivet, og vi må sørge for at manglende kompetanse ikke er årsak til aldersdiskriminering.
I årene fremover må vi mobilisere mer av den arbeidskraften som er tilgjengelig. Det er også god helse for alle dem som kan være i arbeid. En mer aktiv og offensiv arbeidsgiverpolitikk kan bidra til at avgangsalderen øker, og at man beholder kompetente og erfarne medarbeidere som er vanskelig å erstatte.
Høyre vil at eldre skal kunne spise godt, sove godt, være i aktivitet og ha det sosialt i lag med andre. I tillegg skal man ha muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig, og få den hjelpen man trenger der. For å få til det, må eldre må flere og bedre verktøy for hvordan de kan planlegge sin fremtidige bosituasjon, ha forebyggende hjemmebesøk i kommunene hvor man vurderer fremtidig bosituasjon, ha et mangfold av boligløsninger og ta i bruk mer velferdsteknologi.
Eldre som mottar tjenester i hjemmet skal oppleve trygghet, trivsel og kvalitet i tjenestene. En viktig forutsetning for at eldre kan bo hjemme lengst mulig, er en god hjemmetjeneste. Høyre ønsker fritt brukervalg i kommunene, slik at flere kan velge mellom kommunale og private/ideelle tjenester for å få det tilbudet som dem best.
Høyre mener flere må inkluderes i det digitale fellesskapet. Bussbilletter kjøpes i apper, filmer leies på nett, og kontakt med familie og venner blir stadig mer digitalisert. For å forebygge og redusere digitalt utenforskap, trenger eldre tilgang til opplæring og støtte til å mestre digitale verktøy.
Selv om de fleste av oss ønsker å leve mest og lengst mulig selvhjulpent, er det de færreste av oss som klarer oss uten hjelp på veien. Det er viktig å få hjelp når man trenger det, og at helsehjelpen er god.
Høyre er opptatt av at sykehjemmene ikke bare skal være et oppholdssted for behandling og pleie av eldre, men at det skal være et sted for å leve et godt liv med aktivitet og fellesskap. Vi må følge behovet for heldøgns omsorgsplasser i kommunene i takt med at det blir flere eldre, og eldre som har sammensatte behov.
Det er viktig at eldre ikke opplever å bli kasteballer i systemet når de trenger helsehjelp. Sammenheng i tjenestetilbudene gir trygghet og forutsigbarhet gjennom pasientforløpet og i overgangen mellom hjem, sykehus og sykehjem.
God mat er grunnleggende for god helse og livskvalitet gjennom hele livet. Derfor vil Høyre sikre eldre mer valgfrihet i mat- og måltider og styrke det systematiske ernæringsarbeidet.
De fleste mennesker liker å være sosiale og har behov for å være aktive og sammen med andre. God fysisk og psykisk helse er en forutsetning for å leve et godt liv. Hvis vi sørger for aktiviteter og fellesskap for eldre i lokalsamfunnet, gjør vi ikke bare livet bedre og mer meningsfullt for mange. Vi forebygger også en rekke helseutfordringer, både fysiske og psykiske.
Høyre vil ha mer kunnskap om hvordan de som bruker helse- og omsorgstjenestene opplever dem, og ha åpenhet om resultatene. Vi mener medvirkning og involvering av eldre og pårørende bidrar til å øke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Folk må få bestemme mer, og ikke mindre over sin egen hverdag.
Slik skiller vi oss fra venstresiden
Fritt brukervalg
Høyre vil at pleietrengende skal kunne bestemme mer over sin egen hverdag. Med fritt brukervalg i kommunene kan man selv velge om man vil ha hjelp fra kommunen eller private, og kommunen betaler uansett.
For Høyre er det ikke viktig hvem som gir hjelpen, men at hver bruker får et tilbud som er tilpasset seg og sine behov. Da trenger vi mangfold av tjenester, slik at alle gode krefter kan slippe til og jobbe for å levere bedre tjenester.
Venstresiden vil ikke gi muligheten til pleietrengende å velge selv om de vil ha offentlig eller privat hjelp.
De har sørget for å gjøre det vanskeligere for kommuner å innføre fritt brukervalg.
I byer hvor Arbeiderpartiet styrer sier de opp kontrakter med private aktører, utelukkende fordi aktørene er private, selv om beboere og pårørende er godt fornøyd med tilbudet.
Dette har vi gjort
Lagt fram eldrereformen “Leve hele livet”
“Leve hele livet” var Solberg-regjeringens store satsing for å øke kvaliteten på tjenestene til eldre og skape et mer aldersvennlig samfunn. Stortinget vedtok reformen «Leve hele livet» som skal sikre at eldre får en god omsorg og en verdig alderdom uavhengig av hvor man bor. Alle kommuner skal lage en plan på hvordan reformen skal følges opp.
Lagt frem kompetansereformen «Lære hele livet»
Høyre i regjering la våren 2020 frem stortingsmeldingen «Lære hele livet», som bygger videre på et langsiktig arbeid med kompetansepolitikk. Målet med reformen er at ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv og å tette gapet mellom hva arbeidstakerne har av kompetanse og hva arbeidslivet faktisk trenger av kompetanse.
Lagt frem “Digital hele livet”, en nasjonal strategi for økt digital deltakelse og kompetanse i befolkningen.
Målet med strategien Digital hele livet er å motvirke digitalt utenforskap og sikre at alle innbyggere som ønsker det kan få det digitale påfyllet som trengs for å kunne bruke digitale verktøy og tjenester som vi i dag er blitt så avhengige av. Alle skal også kunne delta i samfunnet, demokratiske prosesser og et sosialt fellesskap ved å benytte digitale verktøy.
Bygging og renovering av heldøgnsplasser
Solberg-regjeringen la til rette for at det kunne bygges og moderniseres et rekordstort antall heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger.
I budsjettet for 2022 foreslo Høyre-regjeringen en tilsagnsramme på 951 mrd. kroner til om lag 500 flere og bedre heldøgns omsorgsplasser. Vi har med dette lagt til rette for tilskudd til om lag 20 000 heldøgns omsorgsplasser.
“Trygghetsstandard” for sykehjem
Solberg-regjeringen fikk utarbeidet en «Trygghetsstandard i sykehjem». Målet er å minske de store forskjellene i kvalitet mellom ulike sykehjem. Trygghetsstandarden skal bidra til at kvalitetsarbeidet ved sykehjem settes i system, til det beste for pasienten, pårørende og ansatte.
