Strenge krav skal få unge ut av NAV

– Kommunene kan nå stille krav til alle som er på sosialhjelp. Når vi har sagt under 30 år er det fordi forskningen har vist at det har størst effekt for de som er under 30 år, og det er det vi har lagt inn penger til i statsbudsjettet. Vi ser at de ungdommene som det stilles krav til opplever dette som svært positivt. Jeg får bare gode tilbakemeldinger fra de som hittil har vært med på ordningen, sier arbeidsminister Anniken Hauglie i en direktesendt spørretime om aktivitetsplikt sammen med stortingsrepresentant Stefan Heggelund.

– Kommunene sparer mye penger på dette, men det aller viktigste er at vi får ungdom ut av passivitet og over i skole eller jobb, legger hun til.

De nye reglene om aktivitetsplikt for alle unge sosialhjelpsmottakere vil gjelde rundt 47 000 personer, ifølge tall fra arbeids- og sosialdepartementet. Mange har spørsmål om ordningen som trådte i kraft 1. januar 2017.

Se direktesending med spørsmål og svar om aktivitetsplikt på Høyres Facebookside her.

Her kan du lese noen av arbeidsministerens svar:

Vegard spør: Hva får man for jobben man gjør med aktivitetsplikt? Er det slik at de som må jobbe bare får sosialhjelp, eller får de betalt for jobben de gjør i tillegg?

– Sosialhjelpen er behovsprøvd. Den tar utgangspunkt i behovene du selv har, og eventuelle andre inntekter. Det er en midlertidig kortidsytelse. Målet er at vi skal få ungdommene ut i aktivitet fort, og at de skal få prøvd seg i arbeidslivet. Jeg har selv møtt ungdom som har fått vise at de får det til og duger hos en arbeidsgiver, som har fått fast ansettelse hos dennne arbeidsgiveren senere. Da får de helt ordinær lønn som alle andre. Sosialhjelpen er individuelt vurdert, og kan variere mellom de ulike personene som mottar den, sier Anniken Hauglie.

Les også: Aktivitetsplikt skal få unge ut av Nav (NRK)

Roald spør: Får unge asylsøkere samme tilbud om aktivitetsplikt?

– Asylsøkere får ikke sosialhjelp, dette gjelder for de som har oppholdstillatelse i Norge som går på sosialhjelp. Asylsøkere er ikke i den kategorien. De vet man ikke enda om skal få opphold i Norge. Mens de venter på at asylsøknaden skal bli behandlet får de en annen stønad. Noen asylsøkere får midlertidig arbeidstillatelse, men det er noe helt annet. Aktivitetsplikten gjelder først og fremst for borgere i Norge med opphold som går på sosialhjelp, svarer Anniken Hauglie.

Sissel spør: Jeg håper Nav finner alle disse jobbene? Det er mange som ikke får napp på søknadene sine og mange jobber går på bekjentskap, spesielt på små plasser.

– Det jeg har sett når jeg har vært ute og besøkt kommuner og de som benytter seg av ordningen nå, er at det er veldig forskjellig hva de får av aktiviteter. For noen ungdommer kan aktiviteten være det å møte opp på Nav-kontoret, skrive en CV, lære seg å skrive søknad, noen trenger kanskje hjelp til å få behandling, mens andre er mer klare for å gå rett ut i jobb. Det er veldig ulike behov hos ungdommene, og da er det opp til kommunene selv, sammen med ungdommene å vurdere hva ungdommene skal gjøre. Det at ungdommer har med seg en stønad betyr at arbeidsgiverens risiko ved å åpne sine dører er lav, og mitt inntrykk er at arbeidsgivere som er med på dette har også veldig gode erfaringer med dette, sier Anniken Hauglie.

Maren spør: Hvorfor skal firmaer ansette noen av disse når de kan få gratis arbeidskraft via denne metoden?

– Det skal ikke være gratis arbeidskraft. Det er viktig. Nav følger opp arbeidsgiverne tett. Dette skal være en måte for ungdommene å komme seg i aktivitet på, som en start til en fast jobb. De arbeidsgiverne som forsøker å utnytte seg av ordningen får ikke lov til å bli med, svarer Anniken Hauglie.

Alexandra Spør: Hvor mye jobb er det snakk om, det kan umulig være snakk om fulltidsjobb?

– Det kan variere. Noen ungdommer har vært utenfor skole og jobb lenge. For mange av dem er bare det å komme seg ut en høy terskel, og derfor er det veldig forskjellig hvilket tilbud man får. Det er helt avhengig av hvor frisk man er og hvor klar man er for aktivitet. Det kan være noen timer i uken for noen, og mer eller mindre full jobb for andre.

Jorunn spør: Jeg er bekymret for ungdommen i Stavanger og Rogaland. Det er en vanskelig situasjon i området, og jeg er selv nedbemannet fra et oljeselskap. Jeg er 62 år og må ta ut folketrygden etter 40 år i arbeid. Jeg mener det er sløsing at jeg skal være pensjonist i 25-30 år. Hva tenker du at de unge og gamle i Rogaland kan gjøre?

– Jeg er helt enig i at det er sløsing med ressurser at du skal måtte være pensjonist i mange år. Vi ønsker jo å inkludere flere eldre i arbeidslivet og vi vil at det skal være mulig å stå mye lenger i jobb. Jeg har selv vært i Stavanger og møtt godt voksne arbeidstakere som har mistet jobben. Hun ene jeg møtte valgte å begynne å jobbe som frivillig for å kunne bruke sine ressurser, og engasjerte seg dermed i frivillig arbeid. Etter noen måneder fikk hun seg fast jobb i et firma som blant annet jobber med arbeidsledige. Det er muligheter også for de godt voksne. Jeg håper også at Jorunn får muligheten til å komme seg i jobb.

Når det gjelder de yngre, er det ingen tvil om at det er alvorlig for mange av de unge som mister jobben nå. Særlig i Rogaland ser jeg at mange av dem heller ikke har fullført videregående, og er sånn sett veldig sårbare på arbeidsmarkedet. Det er bakgrunnen for at vi i budsjettet nå har vedtatt en egen ungdomsinnsats for ungdom under 30 år, hvor vi forplikter oss til å gi ungdom som ikke er i jobb eller aktivitet som trenger hjelp, et tilbud innen åtte uker. Da sier vi at nettopp fordi at utfordringene er størst på Sør-Vestlandet, skal ungdomsinnsatsen først rulles ut der.

Les også: Dette er Anniken Hauglies beste tips til unge som vil ut i jobb

Torunn spør: Hvorfor er det slik at man mister dagpenger hvis man jobber mer enn 50 prosent? Er det ikke bedre å gi dagpenger for 30, 40 prosent mer, og få folk til å jobbe mer?

– Det er litt komplisert regelverk her. Vi ser på saken nå, for vi ser at det slår ganske uheldig ut for noen. Tidligere har man vært redd for at halvparten av lønnen din skal være finansiert av staten, og halvparten av arbeidsgiveren din. Det er gjort flere endringer i dagpengeregelverket det siste året som følge av situasjonen i arbeidsmarkedet. Blant annet har vi gjort flere endringer som skal gjøre det lettere å studere mens man går på dagpenger. Vi så at flere at de som har forsøkt å omskolere seg mistet dagpengene, og det synes vi var uheldig. Vi har gjort det lettere å starte egen bedrift mens man går på dagpenger. Her ser vi at mange av de som nå mister jobben er ingeniører og andre kreative folk som har gode ideer de har lyst til å realisere. Vi har også gjort det lettere for de som trenger norskopplæring, og flere endringer for å gjøre det lettere for dem som har mistet jobben, sier Anniken Hauglie avslutningsvis.