Arkivert artikkel

Barn skal glede seg til å gå på skolen

Alle barn skal mestre sin ABC og 1-2-3. Da må skolen være en arena for mestring, ikke for nederlag.

– Elever som sliter må få hjelp tidlig i skoleløpet slik at de raskt kan oppleve mestringsfølelse, sier Stortingsrepresentant Kent Gudmundsen.

Høyre har et mål om at ingen barn skal gå ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Tidlig innsats er viktig for å få til dette.

– Elever som sliter må få hjelp tidlig i skoleløpet slik at de raskt kan oppleve mestringsfølelse. Det gir læringsglede og selvtillit som betyr mye for videre skolegang. Vårt klare mål er at ingen skal bli hengende igjen. Derfor sørger vi for at alle elever skal få den hjelpen de trenger, når de trenger den, ved å gi skolen en plikt til tidlig innsats, sier fraksjonsleder for Høyre i utdannings- og forskningskomiteen Kent Gudmundsen.

De første årene er spesielt viktig

I dag går 10.000 elever ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Forskning viser at tiltak tidlig i opplæringsløpet har høyere effekt på elevenes læring og personlige utvikling, enn tiltak senere i opplæringsløpet.

– Når vi vet at barna som starter på skolen har svært ulike utgangspunkt, vil tidlig innsats være viktig for å utjevne sosiale forskjeller. Målet er at alle elever kan oppleve mestring, læringsglede og spennende skoletimer sammen med klassen sin, i stedet for å sitte bakerst og slutte å rekke opp hånden, sier Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde.

Forskjellene i læringsutbytte mellom elevene vil forsterke seg og bli større dersom det ikke settes i verk tiltak tidlig.

– Vi må sette inn tiltakene før gapet mellom elevene blir for stort til å tas igjen. Da er de første årene spesielt viktig, sier hun.

Dette gjør vi:

  • En ny lovbestemmelse som gir skolene plikt til å gi intensivopplæring i norsk, engelsk og matematikk til elever som faller etter
  • 3000 lærere får mulighet til å bli lærerspesialist i begynneropplæring innen fem år, og historisk mange lærere på etter- og videreutdanning
  • Flere lærere i norske klasserom og ny femårig masterutdanning for grunnskolelærere som vil gi lærere med mer faglig kompetanse
  • En ny lovbestemmelse som sier at barnehager, skoler og SFO skal samarbeide om barnas overgang
  • Skolehelsetjenesten, særlig innenfor psykisk helse, og forbedret samarbeidet mellom hjem og skole
  • Ny mobbelov som er mer barnevennlig og setter eleven i sentrum i kampen mot mobbing
  • Videreutdanningstilbud i spesialpedagogikk fra skoleåret 2019/2020. Nå vurderer vi å innføre krav om at skolene også skal ha nok ressurser med faglig fordypning i spesialpedagogikk
  • Å gå gjennom systemet for særskilt tilrettelegging og spesialpedagogisk hjelp
  • Kompetansestrategi for økt kvalitet i barnehagen. Vi stiller også krav om at alle ansatte i barnehagen skal beherske norsk godt
  • Flere ansatte i barnehagene gjennom å innføre historiens første minstenorm for bemanning, og flere pedagoger i barnehagene gjennom å skjerpe pedagognormen