Bolighjelp uten overstyring
Klassekampen frykter boligboble, men misforstår helt når de etterlyser mer aktiv boligpolitikk fra regjeringen
Veldig mange er opptatt av boligmarkedet. Når prisene går opp, kommer kravene om å stramme inn, så folk har råd til å komme seg inn på boligmarkedet. Når prisene faller, kommer kravene om å slakke opp, så tapet for folk som er inne i boligmarkedet ikke blir for stort. Så lenge prisene stiger og renten er lav, er det hele tiden noen som spår boligboble. Enkelte «eksperter» har spådd boligkrasj i årevis uten å ha fått rett.
Norge har et av de best fungerende boligmarkedene i verden. Åtte av ti bor i en bolig de selv eier. Dette er på europatoppen. Folk får lån, kjøper bolig og har inntekter som gjør at de kan betjene lånet sitt. De aller fleste har heldigvis ikke behov for hjelp fra det offentlige for å skaffe seg bolig.
Når markedet av og til blir i overkant brennhet er vi raskt ute med tilpasninger. Gjennom boliglånsforskriften har vi begrenset prisveksten i Oslo og gjort det enklere for barnefamilier å kjøpe bolig nummer én – og vanskeligere for spekulanter å kjøpe bolig nummer to og tre.
Regjeringen har styrket de boligsosiale tiltakene. Med en målrettet startlånordning får flere fullfinansiert boligdrømmen sin gjennom Husbanken. Vi må hjelpe folk ut av den fattigdomsfellen det kan være å gå fra leiekontrakt til leiekontrakt. Derfor skal vi satse mer på såkalte leie-til-eie-modeller. Da kan du nedbetale boligen over tid og bygge opp egenkapital slik at du kan komme deg inn på boligmarkedet på sikt.
Vi har også kuttet kostnadene og økt boligbyggingen. Byggetakten er nå på sitt høyeste nivå på flere tiår. OBOS melder om at byggekostnadene for leiligheter er redusert med flere hundretusen kroner. Men terskelen inn på boligmarkedet må senkes enda mer. Vi må fortsette å forenkle regelverket, kutte byggekostnader og sørge for raskere og mer effektive prosesser.
Hva slags «aktiv boligpolitikk» utover dette er det egentlig Klassekampen mener bør føres? Statlig boligbygging er en dårlig idé. Regulerte boligmarkeder har vi prøvd før – det førte til at folk betalte under bordet for boligene. Og økt boligskatt har beviselig ikke fungert. Oslo har opplevd kraftig boligprisvekst selv med SVs eiendomsskatt. Med rødgrønn boligpolitikk var andelen bostedsløse høyere enn i dag, og færre fikk fullfinansiert boliglånene sine.
Aktiv politikk er ikke det samme som mer statlig styring og regulering. Vår boligpolitikk har sørget for at hele 80 % bor i sin egen selveide bolig. Vi trenger fortsatt mer boligpolitikk i årene som kommer, men mer statlig overstyring vil ikke sørge for at flere skal kunne eie sin egen bolig.
(Først publisert i Klassekampen 17/2 2018)