Endret bistandsbudsjett for å ta imot flyktninger
Vi opplever den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig. Minst 33 000 flyktninger og asylsøkere vil søke beskyttelse i Norge i 2016. Regjeringen foreslår å øke bistandsbudsjettet for 2016 med 1,2 milliarder kroner
Forslaget til bistandsbudsjett for 2016 er dermed på 34,8 milliarder kroner. Dette utgjør over 1 prosent av Norges samlede inntekter (BNI). I tillegg foreslår regjeringen å omdisponere 4,2 milliarder kroner for å dekke mottak av mennesker på flukt.
– Den historiske satsingen på humanitær bistand, blant annet til Syria og nabolandene berøres ikke av disse omprioriteringene, sier utenriksminister Børge Brende.
I forslaget til bistandsbudsjett for 2016 prioriterer regjeringen utdanning til barn og unge, humanitær bistand og helse i sårbare land.
– Disse områdene er det viktigste vi kan bidra med for å lindre nød, hjelpe flyktninger i nærområdene, hindre at nye kriser utvikles og sikre langsiktig utvikling i fattige land. I de endringene vi nå foreslår, skjermes disse prioriterte områdene så mye som mulig. Det samme gjelder innsatsen i Midtøsten og Afrika, fortsetter Brende.
Regelverket for internasjonal bistand innebærer at mennesker på flukt kan få dekket sine behov for blant annet mat og husly første år i ankomstlandet over bistandsbudsjettet. Til sammenligning bruker land som Sverige, Danmark og Nederland mer enn 20 % av bistanden på flyktninger og asylsøkere i eget land.
– Selv om vi foretar krevende endringer i bistandsbudsjettet for å ta imot flyktninger i Norge på en verdig måte, vil beløpet som brukes på annen bistand fortsatt være på et svært høyt nivå. Hvis man ser bort fra utgiftene til flyktninger i Norge, legger regjeringen opp til å bruke 27,5 milliarder kroner på bistand i 2016. Total norsk bistand for 2016 plasserer Norge i verdenstoppen både i andel av BNI og ikke minst i andel per innbygger, avslutter Brende.
