Et moderne forsvar for et nytt trusselbilde
Den blågrønne regjeringen er den fremste garantisten for et slagkraftig og moderne forsvar.
Den siste tiden har Arbeiderpartiet reist spørsmål om regjeringens kommunikasjon med Stortinget når det gjelder utviklingen i forsvarsutgiftene.
Høyre og regjeringen står selvsagt fortsatt for målene som ble vedtatt på NATOs toppmøte i 2014. Dette ble stadfestet i den nye regjeringsplattformen og med statsbudsjettet for 2018.
Langtidsplanen, som Ap har stilt seg bak, legger opp til at vi skal bruke om lag 8 milliarder kroner mer på Forsvaret frem mot 2020. Hvor stor andel dette vil utgjøre av BNP, vil avhenge av veksten i BNP de neste årene. Slik prognosene for utviklingen i BNP er i dag vil det være relativt flat utvikling der det ligger på rundt 1,5 %, men det er stor usikkerhet knyttet til hvordan BNP vil utvikle seg frem mot 2024.
Regjeringen har understreket dette i alle svar til Stortinget, inkludert i svaret til Arbeiderpartiet i 2016. Det er ikke riktig at Stortinget har blitt feilinformert eller at regjeringen har endret prioriteringer, slik Ap hevder.
– Regjeringen bruker ikke mindre penger på Forsvaret og har ikke endret prioriteringer siden langtidsplanen ble vedtatt. Regjeringen følger opp Stortingets vedtak og øker forsvarsbudsjettet hvert eneste år, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
– Til sammenligning ville det hatt store negative konsekvenser for Forsvaret og BNP-andelen ville ha ligget betydelig lavere enn det den gjør i dag, dersom vi hadde fortsatt å følge den langtidsplanen som Arbeiderpartiet stod bak, avslutter Bakke-Jensen.
Dette har regjeringen gjort:
- Da regjeringen tiltrådte i 2013 overtok vi en forsvarssektor som var underfinansiert, med store vedlikeholdsetterslep og manglende balanse mellom oppgaver, økonomi og struktur.
- Regjeringens viktigste mål med langtidsplanen var derfor å snu nedbyggingen av Forsvaret, hente inn vedlikeholdsetterslepet og sikre reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi.
- Regjeringen fikk gjennomslag for sin plan som ble vedtatt med et historisk stort flertall på Stortinget.
- Den sikret at det skal brukes 180 milliarder kroner mer på Forsvaret de neste 20 årene. Vi bygger et moderne forsvar for et nytt trusselbilde.
Dette har regjeringen gjennomført:
- Stanset nedbyggingen av Forsvaret og økt forsvarsbudsjettet hvert eneste år siden 2013.
- Økt realveksten i forsvarsbudsjettet med 24 % siden 2013.
- Økt budsjettene med den hensikt å bruke en større andel av BNP på forsvar, samt gjort store investeringer i strategiske kapabiliteter som kampfly, maritime overvåkningsfly og nye ubåter.
- Økt forsvarsbudsjettet reelt med 3,5 mrd. kr bare i løpet av de to siste årene.
- Vi skal få det Forsvaret vi har til å fungere ved å reparere materiell og hente inn vedlikeholdsetterslep. Det begynner vi å se resultater av. Nå skal vi redusere klartidene og begynne innfasingen av nye kapasiteter.
- Vi har styrket den militære tilstedeværelsen i nord. Vi flyr flere og lengre tokt med maritime patruljefly. Vi seiler mer i nord, har en ubåt fast stasjonert i Ramsund og seiler nå fire av fem fregatter. Vi er i ferd med å sette opp den femte besetningen og har forsert anskaffelsen av nye kystvaktfartøy. I tillegg etablerer vi et nytt Jegerkompani ved Grensevakten, styrker de to nordligste Heimevernsdistriktene særlig og etablerer Finnmark landforsvar. I tillegg er etterretningstjenesten betydelig styrket siden 2013.
- Vi fullfører anskaffelsen av nye kampvogner, har forsert anskaffelsen av kampluftvern til Hæren og investerer i nytt artilleri. Vi har økt aktivitetsnivået for Panserbataljonen og 2. bataljon fra 26 til 28 øvingsdøgn.
Bakgrunn:
- På NATOs toppmøte i 2014 sluttet medlemslandene seg til et mål om å snu utviklingen med fallende forsvarsbudsjetter, og å sikre fornyelse av kapasitetene til NATO gjennom investeringer i nytt forsvarsmateriell.
Allierte medlemsland som ikke på nåværende tidspunkt (september 2014) møter NATOs toprosentsmål skal:
- Stanse nedgangen i forsvarsutgifter, ha som mål å øke realveksten i forsvarsbudsjettet og ha som mål å bevege seg mot å bruke to prosent av BNP innen et tiår, med sikte på å møte NATOs kapabilitetsmål og å oppfylle kapabilitetsmanglene i NATO.
