Flere barn får gratis kjernetid i barnehagen
Fra 1.august 2018 får om lag 6.600 flere barn rett til gratis kjernetid i barnehagen.
Gratis kjernetid
Ordningen med gratis kjernetid i barnehagen ble gjeldende 1.august 2015 for alle barn på fire eller fem år i familier med lav inntekt. Disse fikk da rett til 20 timer i uken med gratis barnehage. I 2016 ble ordningen utvidet til å gjelde treåringer og barn med utsatt skolestart. Når inntektsgrensen nå øker fra 450 000 til 533 500 kroner innebærer det at om lag 6 600 flere barn får rett til gratis kjernetid.
– Barnehage er en viktig arena for integrering og tidlig innsats. Gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling sikrer at barnehagen er tilgjengelig for alle, sier barnehagepolitisk talsperson Mathilde Tybring-Gjedde.
Årstall | Inntektsgrense |
2016 | 417 000 |
2017 | 450 000 |
2018 | 533 500 |
Redusert foreldrebetaling
Det er også slik at foreldre lenger ikke skal betale mer enn 6 prosent av inntekten til en barnehageplass. Den ordningen ble innført fra 1.mai 2015. Dette er en minimumsordning og kommunene står fritt til å sette denne prosentsatsen enda lavere, eller sette maksprisen lavere enn den nasjonale satsen som for 2018 er 2910 kroner.
– Barnehagen er for mange en viktig start på en god barndom. Vi må legge til rette for at ingen velger bort barnehagen av økonomiske årsaker. Nettopp derfor har vi senket foreldrebetalingen og gitt gratis kjernetid til de som har minst fra før, fortsetter Tybring-Gjedde.
For få kjenner til ordningene
SSB-rapporten «Barnetilsynsundersøkelsen 2016» viser at det er for få familier som kjenner til ordningene med redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid. Det er kommunens ansvar å informere familier om disse ordningene. I 2016 ble kommunenes rammetilskudd økt med 10 millioner kroner slik at kommunene kan drive aktivt informasjons- og rekrutteringsarbeid. Denne bevilgningen ble videreført i 2017 og 2018.
– Det hjelper ikke at vi har gode ordninger for billigere barnehage hvis for få vet om ordningene. Kommunene må bli flinkere til å opplyse foreldre om hva de har krav på. Kommunene burde være bekymret over at det er foreldre som allerede sliter med å få økonomien til å gå opp, som i tillegg betaler mer enn de har rett til for å ha barna sine i barnehage, avslutter Tybring-Gjedde.