Høyre vil ta ulovlige verdier fra kriminelle

Dette vil en ny lov om sivilrettslig inndragning bety

Hvis noen stjeler en bil i dag, må det bevises utover enhver rimelig tvil at vedkommende er skyldig før han kan settes i fengsel. Slik skal det være i en rettsstat. Det bør derimot ikke være samme høye beviskrav for at tyven må levere tilbake den stjålne bilen, eller at staten kan inndra den. I dag er det slik, og dette skyhøye beviskravet gjør at politiet kun klarer å beslaglegge rundt 1% av alle kriminelle verdier.

Det å frata en person en gjenstand som er stjålet eller skaffet på ulovlig måte er ikke en straff. Derfor foreslår Høyre at vi skal bruke det vanlige sivilrettslige beviskravet – såkalt alminnelig sannsynlighetsovervekt – ved beslag av kriminelle verdier. Dette vil gjøre det langt mer effektivt å slå ned på organisert kriminalitet.

Prosedyren skal være underlagt domstolskontroll og underlegges gode rettssikkerhetsmekanismer. Regjeringen har allerede fått en grundig juridisk utredning som sier at dette er et godt, effektivt og helt nødvendig tiltak for å bekjempe organisert kriminalitet.

Liknende systemer finnes i Irland, Storbritannia, Italia og Tyskland, og erfaringene er svært gode.

– I Norge kan kriminalitet ofte lønne seg fordi det er så vanskelig å inndra kriminelle verdier. Bakmennene tror at de kan utfordre oss, at de kan heve seg over loven og at de kan ødelegge andres liv uten særlig fare for å bli tatt. Det skal vi sette en stopper for, sier Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich.

Høyre og justisministeren på besøk i Dublin

Forrige uke var Høyres Peter Frølich og justisminister Jøran Kallmyr på besøk i Dublin for å lære av Irlands erfaringer. Der besøkte de blant annet Criminal Assets Bureau (CAB) som jobber med å beslaglegge verdier som ikke er ervervet på lovlig vis.

– Erfaringene fra Irland er tydelige: De kriminelle frykter ikke fengsel noe særlig. Det de virkelig frykter er å bli fratatt rikdommen de har svindlet seg til, sier Frølich.

Høyres landsmøtevedtak blir nå gjennomført

Høyres landsmøte vedtok i 2019 en egen resolusjon om ungdoms- og gjengkriminalitet. Der vedtok vi blant annet at vi vil:

• Innføre en lov om sivilrettslig inndragning og styrke arbeidet med å beslaglegge verdier som ikke kan være ervervet på lovlig vis.
• Vurdere behovet for økt visitasjon for å avdekke bruk av kniv og farlige gjenstander på særlig utsatte steder.
• Øke bruken av ungdomsfengsler for unge mellom 15 og 18 år og vurdere om ungdom kan dømmes til en kombinasjon av fengsel og ungdomsstraff
• Vurdere å åpne for ungdomsstraff som ikke krever samtykke slik at ordningen ikke kun er frivillig.