Hybridtrusselen: Norden og Baltikum utsettes for falske nyheter og sabotasje

Våre nordiske land og baltiske Østersjøstatene møter tillegg til Russlands militære styrkeoppbygging også provokasjoner og nye metoder for å svekke, splitte og destabilisere våre samfunn. PSTs sikkerhetsvurdering for Norge, som ble offentliggjort siste uke er klar: Det er i første rekke Russland som har intensjon om og kapasitet til å utøve etterretningsvirksomhet med et stort skadepotensial for Norge og norske interesser.

Falske nyheter
Fiendtlig etterretningsvirksomhet, cyberangrep, og påvirkning av opinionen ved manipulerte nyheter, var temaet da eksperter og parlamentarikere Norden og Baltikum møttes i Vilnius 31. januar. Som nordisk parlamentariker har jeg i fjor og i år deltatt i panelet med på kontaktmøtet som er svært informativt ikke minst fordi også Norge i høy grad berørt av en slik trussel. Litauens utenriksminister og forsvarsminister deltok i panelet og er et tegn på hvor viktig de ser på konferansen, som arrangeres ved Vyutautus Magnus University og ambassadene fra Finland, Sverige og Norge.

Våre nabostater i Norden kan fortelle at de utsettes for det som med en samlebetegnelse kalles hybridtrussel, der det inngår en rekke destabiliserende aktiviteter. Og kreativiteten er betydelig. Felles for aktivitetene er at de er rettet mot sentrale samfunnsfunksjoner. Irriterende «troll» som dukker opp i PC’en eller i kommunikasjon med venner er dagligdags for de fleste. Sabotasje mot tv- og radiomaster og utfall av viktig infrastruktur er andre eksempler på nye, udefinerte og alvorlige hybridtrusler.

Skaper uro og svekker tillit
Hybridbetegnelsen kommer av at disse aksjonene i det ytre kan se ut som hendelige uhell, mens de i virkeligheten er målrettede aktiviteter for å skade et samfunn uten direkte voldsanvendelse. Slike aktiviteter kan eskalere over i hybridkrig, som antar de samme former, men som, i tillegg til destabilisering, understøtter militære mål. En slik hybridkrig, som er en form for ikke-erklært krig, kan kombineres senere i forløpet med tradisjonell militær maktbruk, slik vi så på Krim i 2014.

En hybridaksjon har stor evne til å skape uro og underminere tilliten i samfunnet ved å slå til mot innbyggernes hverdag. En rekke slike hendelser fikk tidligere stats- og utenriksminister Carl Bildt til å advare om at Sverige hadde for dårlig beredskap, og han konstaterte at Sverige ble utsatt for etterretningsoperasjoner fra «fremmed makt» som forsøker å ta seg inn i deres datasystemer.

Den svenske Militære underrättelse- og säkerhetstjenesten, MUST, har rapportert om en økende spionasje mot ulike deler av samfunnslivet, med ulike typer «sikkerhetshendelser» Sveriges forsvarsminister uttalte i forrige uke at Sverige hadde registrert 100 000 organiserte cyberangrep mot svenske interesser i 2016.

PST melder om mulige forsøk på å påvirke Norges stortingsvalg
Falske nyheter som spres både viralt og gjennom tradisjonell presse for å påvirke den svenske og finske NATO-tilnærmingen ses allerede. I EU og Tyskland er det stigende bekymring for at det kommende forbundsdagsvalget skal påvirkes. Det eksisterer en enormt vidtrekkende, delvis organisert desinformasjonskampanje rettet mot EU, sentrale institusjoner og prinsipper, har en medarbeider uttalt i EU- innsatsgruppen East Stratcom som siden 2015 har fulgt utbredelsen av «fake news» i EU, i følge Spiegel.

De nordiske og baltiske statene med umiddelbar nærhet til Østersjøen er som seks EU-stater også mål i denne sammenheng. Interessant nok omtaler PSTs trusselvurdering også mulige forsøk på å påvirke vårt eget stortingsvalg i september.

Vi lever i en tid med stor usikkerhet og i samfunn med betydelig sårbarhet overfor de mange formene for eksternt trykk på de nordiske land og Baltikum. Den beste måten å overvinne truslene på, er å gjøre mer av det vi har begynt å gjøre: Forsterke forsvarsevnen, bygge ut samarbeidet om felles øvelser og trening, utdype bilateralt, regionalt samarbeid, og internasjonalt gjennom NATO og EU, i tillegg til å gjennomføre konkrete tiltak for å styrke cybersikkerheten og de sivile samfunns motstandskraft og beredskap.

Strategisk russisk fremstøt?
Under de nåværende politiske forhold bør de nordiske land heller ikke på noen måte bidra til en ny North Stream (II)- gassledning. Den planlagte russiske gassledningen er et geopolitisk instrument for å splitte EU-landene og øke Europas avhengighet av russisk energi. Det innebærer en sikkerhetspolitisk risiko for Østersjølandene å skulle gi russerne tilgang til strategisk viktige havner på Gotland, som vil være nødvendig for å drifte gassledningen.

Det er vanskelig å betrakte North Stream II som noe annet enn et strategisk russisk fremstøt for å flytte frem posisjoner og ytterligere utstyre landet med et strategisk verktøy som kan rettes mot Vesten.

Grunnleggende og overordnet er det også viktig å styrke den transatlantiske lenken, det vil si å forsikre oss om et fortsatt nærvær og engasjement av NATO og USA i det nordiske nærområdet. Et svensk og finsk medlemskap i NATO ville vært et stort skritt fremover, men inntil videre kunne det nordiske samarbeidsforum for forsvarsspørsmål vært utvidet til et Norden pluss Baltikumformat- de såkalte NB8-landene, som også ville gitt samarbeidet en større NATO-komponent.

Det samme gjelder utviklingen av et dypere samarbeid i den utvidede kretsen The Northern Group, der også Polen, Tyskland, Nederland og Storbritannia skaper en verdifull tilleggstyngde, både sett i et NATO- og et regionalt perspektiv.

Denne teksten ble opprinnelig publisert som er kronikk i Dagens næringsliv.

Les også disse sakene:

• Her finner du mer om Høyres forsvarspolitikk
• Slik skal Norges terrorberedskap styrkes
• Ernas blogg: Trygghet i hverdagen – om PSTs trusselvurdering mot Norge