Ny langtidsplan for forsvarssektoren: «Kampkraft og bærekraft»

Å forsvare et land! Klikk her for å se hvorfor langtidsplanen for Forsvaret er viktig.

Regjeringen legger med denne langtidsplanen grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utvikling av Forsvaret med reell balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Forsvaret er i dag ikke tilpasset de utfordringene vi står overfor og forsvarsevnen må styrkes. Vi må velge mellom å beholde dagens forsvarsstruktur eller å øke vår forsvarsevne. Vårt svar er at det er tvingende nødvendig å øke vår forsvarsevne i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Det anbefales en historisk styrking av forsvarsbudsjettet. Forsvarsrammen skal frem mot 2020 løftes til et nivå som ligger om lag 7,2 milliarder kroner over dagens nivå og som over de neste 20 årene skal dekke et merbehov på om lag 165 milliarder kroner.

– I tillegg vil regjeringen fortsette arbeidet med forbedring og effektivisering i forsvarssektoren, sier Eriksen Søreide.

– Regjeringen legger derfor opp til en nødvendig opptrapping av forsvarsbudsjettene som vil starte neste år, og fortsette gjennom den kommende fireårsperioden, sier første nestleder i Fremskrittspartiet, Per Sandberg.

– Vi har i denne planen tatt høyde for kostnadsveksten som forsvarssektoren erfarer ved å anskaffe og drifte høyteknologisk materiell. Dette er første gang en langtidsplan kalkulerer inn denne spesielle kostnadsveksten, sier forsvarsministeren.

Norge er NATO i nord

Norge må og skal ha et solid forsvar godt forankret i NATO-alliansen og i samarbeidet med våre allierte. I planen er det gjort strategiske valg som styrker forsvarssamarbeidet med allierte og NATO ytterligere. -Alt vårt materiell og vårt dyktige forsvarspersonell skal jobbe så sømløst som mulig sammen med våre allierte. Norge er NATO i nord – derfor styrker vi også ytterligere vår innsats nettopp der, sier forsvarsministeren.

Prioriterer økt tilgjengelighet og utholdenhet

-I de neste fire årene prioriterer vi først økt tilgjengelighet på og utholdenhet for Forsvarets kapasiteter. Midt i perioden økes aktiviteten og tilstedeværelsen i alle forsvarsgrenene. Mot slutten av perioden foreslår regjeringen å prioritere fremtidsrettede og strategisk viktige kapasiteter som kampfly, ubåter, maritime patruljefly og luftvern. Reduksjoner på noen utvalgte områder gir muligheten for å satse på nye, moderne og slagkraftige systemer, samtidig som det bidrar til at viktige eksisterende kapasiteter styrkes og får økt tilgjengelighet og utholdenhet, sier forsvarsministeren. Regjeringen vil også videreføre satsingen på overvåking og etterretning fordi et godt situasjonsbilde er helt avgjørende for å ta riktige beslutninger i fred, krise og væpnet konflikt.

Prioriterer det som gir best og mest effekt

Evnen til på kort varsel å håndtere krise og væpnet konflikt i våre nærområder og hos våre allierte blir gitt høyere prioritet gjennom å styrke evnen til tilstedeværelse, forflytning, reaksjonsevne og utholdenhet. Denne dreiningen er påbegynt i 2016-budsjettet, og langtidsplanen forsterker den helhetlige satsingen på Forsvaret.
-Vi vil bruke de første årene og den første økningen til å få det vi allerede har til å fungere bedre. Deretter skal vi øke den operative aktiviteten. Vi skal gjøre større deler av Forsvaret tilgjengelig og klar til innsats på kort varsel. Vi skal vektlegge Forsvarets leveranser og prioritere det som gir best og mest effekt, sier forsvarsministeren.

Hæren

Hæren skal bidra med relevante kapasiteter i fellesoperasjoner, nasjonalt og internasjonalt, i tett integrasjon med allierte. Brigade Nord er kjernen i den mobile landmilitære strukturen.

-Regjeringen vil styrke Hærens operative evne og tilgjengelighet gjennom å ta inn det langvarige etterslepet på vedlikehold og mangler i beredskapsbeholdninger, og øke antall øvingsdøgn. Denne styrkingen begynner i 2017. Samlet vil dette bidra til å øke beredskapen og utholdenheten. I tillegg styrker vi Grensevakten med et jegerkompani. Dette vil gi oss et tydeligere militært fotavtrykk helt i nord, sier Eriksen Søreide.

Regjeringen vil starte en landmaktstudie for å sikre en mest mulig relevant innretning av landmakten hvor slagkraft, mobilitet, reaksjonsevne, våpenrekkevidde og -presisjon er viktige faktorer. Regjeringen har satt av betydelige midler til fremtidige investeringer i Hæren, og disse midlene skal brukes på en mest mulig relevant måte.

Sjøforsvaret

Sjøforsvarets fartøyer får mer vedlikehold, og det anskaffes av tilstrekkelige reservedeler og beredskapsbeholdninger. Det prioriteres å gradvis øke aktiviteten med fregattene og andre fartøystyper i perioden frem mot 2020. Antall fregattbesetninger økes til fem, slik at fire fregatter skal kunne opereres samtidig. Satsingen medfører økt tilstedeværelse i nord og en robust evne til internasjonale bidrag. Logistikkfartøy fases inn.

-I den videre utviklingen av Sjøforsvarets kapasiteter står anskaffelse av nye ubåter sentralt. Ubåter bidrar til å sikre Norges maritime interesser og er avgjørende for å kunne sikre egne maritime grenser samt NATOs maritime flanke i nord, sier forsvarsministeren.

Kystjegerkommandoen legges ned, men bordingskapasiteten videreføres. Summen av tiltakene i Sjøforsvaret gir økt antall seilingsdøgn, økt evne til tilstedeværelse i prioriterte områder samt styrket evne til beredskap. NH90-fregatthelikoptre fases inn og utgjør en viktig og integrert del av fregattenes totale kapasitet.

Luftforsvaret

For Luftforsvaret legger regjeringen opp til forbedret luftromsovervåking, økt kampkraft og bedre beskyttelse. Luftforsvaret skal kraftsamles rundt godt beskyttede baser med stor operativ stridsverdi for egne og allierte styrker, og med geografisk spredning som muliggjør operasjoner i alle deler av landet.

Regjeringen vil anskaffe 52 F-35 kampfly. Behovsanalysen som lå til grunn for Stortingets vedtak om kampflyanskaffelsen i 2012 er bekreftet gjennom oppdaterte antallsanalyser, og helheten i den anbefalte forsvarsstrukturen underbygger også behovet for 52 F-35 kampfly. Vedtaket fra 2012 om å beslutte anskaffelse av de siste seks flyene ligger fast.

Regjeringen vil styrke beskyttelsen av Luftforsvarets baser, mottaksområder for alliert støtte og annen viktig infrastruktur gjennom anskaffelse av nytt luftvern. Nye maritime patruljefly anskaffes når dagens maritime patruljefly fases ut. Regjeringens anbefaling om en samling av aktiviteten med både F-35 og nye maritime patruljefly på Evenes gir best operativ evne og beskyttelse til lavest kostand, både knyttet til investeringer og driftskostnader. Andøya legges ned når nye maritime overvåkingsfly innfases på Evenes i perioden 2020-2023.

Regjeringen legger opp til å samle Bell 412-helikoptre på Rygge som dedikert helikopterkapasitet til støtte for spesialstyrkene. Dette er en prioritering for å øke den operative evnen til spesialstyrkene. Flyttingen av Bell 412 til Rygge styrker også evnen til å bistå politiet på Østlandet, beredskapstroppen og spesialstyrkene i kontraterroroperasjoner. Flyttingen gjennomføres når tilstrekkelig annen helikopterkapasitet er etablert i Nord-Norge, ved innfasing av NH90 og nye AW101 redningshelikoptre, etter planen innen 2019.

Heimevernet

Regjeringen anbefaler å redusere Heimevernets områdestruktur til 35.000 mannskaper, som er nærmere dagens reelle oppfyllingsgrad. Innsatsstyrken videreføres med 3000 mannskaper. Distriktsstabene i Troms og Finnmark styrkes ved at de tilføres ekstra personell. Dette øker evnen til ledelse av Heimevernets styrker, koordinering mot sivile myndigheter og mottak av allierte i geografisk viktige områder. En distriktsstab, HV-11, avvikles for å gjennomføre nødvendig styrking av prioriterte områder og for å tilpasse antall staber til en noe mindre struktur. HV-soldatene forblir i distriktet, men ledelsen ivaretas fra HV-09 og HV-12. Sjøheimevernet avvikles innen 2020.

Alliert trening, mottak og støtte

Norges sikkerhet bygges sammen med våre allierte. Ved en alvorlig sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt, må Norge ha tilstrekkelig evne til alliert mottak og støtte av allierte forsterkningsstyrker. En satsing på allierte forsterkningsstyrker er en viktig del av å opprettholde forsvarsevnen. Norge må sørge for tilstrekkelig infrastruktur og vertslandsstøtte og legge til rette for at baser, treningssentre og øvingsområder er operativt gunstige og attraktive for alliert øving og trening. Dette bidrar til at stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder. Utenlandske avdelinger skal i størst mulig grad øve og trene med våre avdelinger der disse er, for å oppnå best mulig effekt.

Beredskapslogistikk

Den sikkerhetspolitiske utviklingen aktualiserer utfordringen Forsvaret har hatt over lengre tid med operativ evne. Reaksjonsevnen, som omfatter styrkeoppbygging og forflytning til innsatsområder, er ikke tilpasset dagens situasjon. Forsvaret må kunne klargjøre hele strukturen samtidig innenfor gitte klartider og forflytte styrker fra sine baser på en rask og effektiv måte. Dette krever bedre beredskapslogistikk, blant annet gjennom et videreutviklet totalforsvarskonsept, slik at sivil støtte i form av varer og tjenester utløses når det er behov for det. Forsvaret skal blant annet få bedre løsninger på logistikk, med færre lagre og bedre vareflyt.

Endringer i strukturen

– Regjeringen legger frem en langtidsplan som er basert på realisme, som ser fremover og forsterker den påbegynte snuoperasjonen. Det vil styrke Forsvarets operative evne. Det betyr også at vi foreslår endringer der det er nødvendig, selv om de vil berøre lokalsamfunn og enkeltavdelinger, sier forsvarsministeren.

– Forsvarets basestruktur skal understøtte Forsvarets evne til å løse sine oppgaver. Det er ikke bærekraftig å opprettholde alle etablerte strukturer, baser og kapasiteter. Noen av disse blir mindre relevante som følge av den teknologiske utviklingen, samtidig som vi innfører nye konsepter for logistikk og understøttelse. Et troverdig forsvar må være i stadig utvikling, og løpende tilpasses krav og behov, sier Eriksen Søreide.

Forsvaret skal ha en basestruktur som kan understøtte operasjoner i hele landet på en effektiv måte, med tilstrekkelig beskyttelse mot dagens trusselbilde. Langtidsplanen foreslår å legge ned 11 større og mindre anlegg og medfører en avhending av over 470 000 kvadratmeter bygningsmasse. Tiltakene for å konsolidere basestrukturen og effektivisere støttestrukturen er en av forutsetningene for den økonomiske balansen i forsvarsstrukturen.

Effektiv bruk av midler

Regjeringens langtidsplan innebærer at det gjennom innsparing, endret personellstruktur og effektivisering skal frigjøres i underkant av 2,5 milliarder kroner innen utgangen av 2020.

– Vi har lagt opp til forbedringer og effektivisering innenfor anskaffelser og drift av bygg og anlegg. Vi vil redusere antall musikkorps fra fem til tre. Vi legger opp til omfattende organisatoriske endringer innenfor Forsvarets utdanningssystem. Vi vil redusere antall årsverk som går med til stab, støtte og administrasjon. Alle disse besparelsene skal sammen med betydelig økte budsjetter brukes til å styrke Forsvarets evne til å løse sine oppgaver, sier Eriksen Søreide.

Klare føringer – tydelige krav

Regjeringen har gått grundig gjennom hele forsvarssektoren og den nye langtidsplanen gir klare føringer og prioriteringer på kort og lengre sikt for alle etatene i sektoren. De øvrige etatene støtter primært Forsvaret, og det innebærer at utviklingen av Forsvaret påvirker etatenes oppdrag og oppgaver. Regjeringen vil bevilge betydelig mer penger til Forsvaret i årene som kommer, og setter også strenge krav til at pengene skal brukes der de gir mest effekt. Kontinuerlig modernisering og reform er et krav i alle deler av offentlig sektor. Det legges sterkt trykk på sektoren for å finne de mest kostnadseffektive løsningene innenfor drift og investering.

Forsvaret skal innrettes slik at det er samsvar mellom oppgavene Forsvaret forutsettes å kunne løse og den operative evnen. Det forutsetter at det etableres bedre balanse mellom sektorens oppgaver, struktur og økonomi. Gjennom helheten av de tiltak og mål som regjeringen foreslår i proposisjonen etableres et solid grunnlag for langsiktig utvikling av forsvarssektoren, slik at Forsvaret forblir et relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge.

– Langtidsplanen presenterer en helhetlig og overordnet løsning som vil sikre økt kampkraft og bærekraft for forsvarssektoren, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

– Den nye langtidsplanen skal styrke vår forsvarsevne og bidra til at vi fortsatt kan leve i den tryggheten og friheten vi i dag tar for gitt, sier statsminister Erna Solberg.

Les hele langtidsplanen…

Besøk vår nettside for “Langtidsplanen for Forsvaret” her