Personlig økonomi, programmering og livsmestring blir en del av skolen

– Vi fornyer fagene og gir elevene rom for å lære mer og lære bedre. Vi gir også skolen et verdiløft. Det vil forberede elevene bedre for livet etter skolen og for fremtidens arbeidsliv, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

I dag har kunnskapsministeren presentert hva han har bestemt at skal være det viktigste i hvert fag, såkalte kjerneelementer. Med disse kjerneelementene til grunn starter nå arbeidet med å lage nye læreplaner i alle fag.

Mer dybdelæring med nye læreplaner

Det var i 2016 at regjeringen satte i gang arbeidet med å fornye alle fagene i norsk skole. Dette kommer til å bli den største endringen siden Høyre innførte Kunnskapsløftet i 2006. De nye læreplanene vil ha færre tema og gi lærere og elever muligheten til å gå mer i dybden. Det er nødvendig for å unngå for mye overflatekunnskap, men heller gå i dybden på det viktigste i faget.

– Skolen må gi elevene den kompetansen de trenger i møte med samfunnet og arbeidslivet. De nye læreplanene vil gi mer tid for elever og lærere til å gå i dybden. De legger opp til at elevene i større grad skal forstå og kunne bruke kunnskapen fra fagene i ulike situasjoner, fortsetter Sanner.

Les også: Torbjørn Røe Isaksen vil fornye fagene i skolen for å gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse.

Setter ned en eksamensgruppe

– Når vi nå fornyer alle læreplaner og dermed innholdet i fagene i skolen er det helt naturlig at vi også ser på hvordan eksamen og vurdering henger sammen med de nye læreplanene. God vurderingspraksis og kultur er viktig for at elevene skal få en god opplæring, sier Sanner.

Vurderingsordningene må ta utgangspunkt i det nye kompetansebegrepet og støtte opp under en opplæring med større vekt på dybdelæring, systematisk progresjon og arbeid med tverrfaglige temaer.

Underveisvurdering: Den vurderingen som har størst innvirkning på elevenes læring og utvikling. Læreplangruppene skal utvikle en ny del i alle læreplanene for fag som omtaler vurdering i faget. Omtalen skal uttrykke hva elevene samlet sett skal vurderes etter, og den skal være en støtte til lærerne i vurderingsarbeidet.

Sluttvurdering: Sluttvurderingen skal være rettferdig, og standpunktvurdering og eksamen samlet sett skal gi pålitelig og relevant informasjon om elevens kompetanse. Dette må ivaretas når vi videreutvikler sluttvurderingssystemet.

Eksamen: Læreplangruppene skal vurdere fagets eksamensordning innenfor rammen av de ordningene vi har i dag. Vi skal prøve ut nye eksamensformer og setter nå ned denne eksamensgruppen. Det er viktig med et rettferdig og forutsigbart system med høy tillitt. Derfor vil vi for eksempel fortsatt ha standpunktkarakter og eksamenskarakter som sluttvurderingsformer.

Standpunkt: Den type karakter elevens vitnemål i all hovedsak består av. Det har blitt gjort mye utviklingsarbeid på dette feltet de siste årene. Vi vil forsterke dette utviklingsarbeidet ytterligere gjennom å utvikle og stimulere til bruk av flere felles arenaer for kompetanseutvikling og tolkningsfellesskap. Målet er at det skal bidra til mer rettferdig standpunktvurdering.

Her kan du se video fra Jan Tore Sanners presentasjon av de nye kjerneelementene. Saken fortsetter under videoen.

Spørsmål og svar om fagfornyelsen

Spørsmål: Hva er målet med fagfornyelsen?

Svar: Målet med fagfornyelsen er å styrke elevenes faglige forståelse og legge bedre til rette for dybdelæring. Det skal også gi barn og unge gode vilkår for å utvikle verdier, kunnskaper og holdninger som har stor betydning både for dem selv og samfunnet vårt.

Spørsmål: Hvilke fag er det snakk om?

Svar: Det gjelder alle fag i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring, altså fagene som elevene har uavhengig om de går på yrkesfag eller studieforberedende

Spørsmål: Hva er egentlig kjerneelementene i fagfornyelsen?

Svar: Kjerneelementer kan være kunnskapsområder, metoder, begreper, tenkemåter og uttrykksformer. Det er kjernen, de store ideene eller det mest sentrale i fagene som eleven skal kunne etter endt grunnskole eller endt videregående opplæring. Det er ikke alt innholdet i faget eller en ny læreplan, men de utgjør en første prioritering, en retning og rammer for den kommende utviklingen av læreplanene i de enkelte fagene.

Spørsmål: Hvor er rammene for fagfornyelsen fastsatt?

Svar: De er fastsatt i Stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet.

Spørsmål: Hvordan er prosessen i fagfornyelsen?

Svar: Fagfornyelsen har tre faser. Fase 1) Overordnet del av læreplanverket og kjerneelementer blir bestluttet. Det er dette vi har gjort nå. Fase 2) Utforming av selve læreplanene. Dette er det arbeidet vi skal i gang med. Fase 3) Skoler, skoleeiere og lærerutdanningene skal forberede seg på å ta i bruk de nye læreplanene.

Slik blir de nye kjerneelementene

Norsk

• Tekst i kontekst
• Kritisk tilnærming til tekst
• Muntlig kommunikasjon
• Skriftlig tekstskaping
• Språket som system og mulighet
• Språklig mangfold

Endring: Elevene skal i større grad eksperimentere og bruke sin nysgjerrighet i faget, særlig i de lavere trinnene. På videregående skolenivå skal elevene øve på akademisk skriving. Elevene skal gjøre dypdykk i språk- eller litteraturhistorie for å sette tema de arbeider med inn i en språklig og historisk sammenheng.

Engelsk

• Kommunikasjon
• Språklæring
• Møte med engelskspråklige tekster

Endring: Det blir viktigere å vektlegge engelsk som arbeidsspråk og kommunikasjon mellom mennesker som ikke har engelsk som morsmål.

Matematikk

• Utforsking og problemløsing
• Modellering og anvendelser
• Resonnering og argumentasjon
• Representasjon og kommunikasjon
• Abstraksjon og generalisering
• Matematiske kunnskapsområder

Endring: Elevene skal jobbe mer med metoder og tenkemåter slik at de får større forståelse for faget. Tall og tallforståelse er grunnmuren i det elevene skal mestre i løpet av grunnskolen. Personlig økonomi, måling og statistikk er viktige områder der tall benyttes i realistiske sammenhenger. Programmering og algoritmisk tankegang blir også en del av faget.

KRLE (Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk)

• Kjennskap til religioner og livssyn
• Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
• Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
• Kunne ta andres perspektiv
• Etisk refleksjon

Endring: Både KRLE i grunnskolen og religion og etikk i videregående skal bli mer utforskende og elevene skal få mer øvelse i å reflektere og lære å ta andres perspektiv. Fagene vil ikke lenger struktureres etter “verdensreligionene”. Det skal legges vekt på etisk refleksjon og at elevene skal lære å ta andres perspektiver. Føringen om at om lag halvparten av undervisningstiden i KRLE skal brukes på kristendomskunnskap ligger fast. Faget skal fremdeles hete Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk, forkortet KRLE.

Naturfag

• Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
• Teknologi
• Energi og materie
• Jorda og livet på jorda
• Kropp og helse

Endring: Faget skal bli mer praktisk med mindre fokus på detaljer og enkeltemner og mer vekt på opplæring ute i naturen. Faget bryter med de tradisjonelle realfagene og fokuserer på helhet og sammenheng, og vil ha et allmenndannende fokus. Innen kjerneelementet teknologi skal også programmering inngå som en naturlig del av faget.

Samfunnsfag

• Undring og utforskning
• Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger
• Demokrati og medborgerskap
• Bærekraftig utvikling
• Identitetsutvikling og fellesskap

Endring: Elevene skal få større forståelse for faget gjennom økt vekt på metode. Det vil bli tydeligere sammenheng mellom geografi, historie og samfunnskunnskap. Sentralt innhold tar utgangspunkt i tverrfaglige tema, særlig demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Samfunnsfag får et spesielt ansvar for digitale ferdigheter.

Samfunnskunnskap

• Undring og utforsking
• Perspektivmangfold og samfunnskritisk tenkning
• Medborgerskap og bærekraftig utvikling
• Identitet og livsmestring

Endring: Samfunnsfag i videregående endrer navn til samfunnskunnskap for å tydeliggjøre forskjellen mellom grunnskolefaget og videregående opplæring. Samfunnskunnskap blir mer utforskende og elevene skal få større forståelse for faget gjennom økt vekt på metode. Personlig økonomi ligger under kjerneelementet identitet og livsmestring.

Geografi

• Utforsking og geografiske metoder
• Naturgitt og menneskeskapt rom
• Bærekraftig utvikling og globalisering

Endring: Elevene skal kunne forstå sammenhenger mellom natur og samfunn som rammer for livsgrunnlag og levekår. Faget blir også mer fremtidsrettet ved å fokusere på bærekraftige handlingsalternativer og elevene som aktivt skapende.

Historie

• Historiebevissthet
• Utforskende historie og kildekritisk bevissthet
• Historisk empati, sammenhenger og perspektiver
• Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og fremtid

Endring: Faget skal bli mer relevant for elevene ved å stille store spørsmål og vektlegge historiebevissthet. Det skal bli tydeligere sammenheng mellom samfunnsfagene i skolen. Elevene skal også få større forståelse for faget gjennom økt vekt på metode.

Kroppsøving

• Bevegelse og kroppslig læring
• Deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter
• Uteaktiviteter og naturferdsel

Endring: Faget skal legge mer vakt på ulike bevegelsesaktiviteter, lek og øving og mindre idrettsrettet. Faget skal motivere elevene til en aktiv livsstil og bidra til god helse. Elevene skal oppleve et mer variert fag, der de utforsker egen identitet og selvbilde, reflekterer og tenker kritisk om sammenhengene mellom bevegelse, kropp, trening og helse.

Musikk

• Utøve musikk
• Lage musikk
• Oppleve musikk
• Kulturforståelse

Endring: Faget blir mer praktisk og mindre teoritungt enn før. Elevene skal i større grad kunne spille, lage og oppleve musikk. Det blir lagt mer vekt på digitale arbeidsmåter i faget, eksempelvis programmering. Sang er fremdeles en viktig del av faget.

Kunst og håndverk

• Håndverksferdigheter
• Kunst- og designprosesser
• Visuell kommunikasjon
• Kulturforståelse

Endring: Faget blir mer praktisk og mindre teoritungt. Elvene skal få mer tid til å lære seg et håndverk. Programmering skal knyttes mot visuell modellering på ungdomstrinnet.

Mat og helse

• Helsefremmende kosthold
• Bærekraftige matvaner og forbruk
• Mat og måltider som identitets- og kulturbærer

Endring: Faget blir mer praktisk og elevene skal få mer tid til å lage mat og tilberede måltider. Det blir mer fokus på systematikk i matlaging og innlæring av metoder. Mat og helse skal være et fag hvor elevene blir bevisste forbrukere som kan ta helsefremmende og bærekraftige valg og opplever gleden over å lage mat. Mat og helse skal bli mer praktisk orientert, elevene skal oppleve matglede og faget skal legge til rette for møte mellom matkulturer fra Norge og andre land for å fremme mangfold og åpne for forståelse og bevisstgjøring.

Fremmedspråk

• Kommunikasjon
• Interkulturell kompetanse
• Språklæring og flerspråklighet
• Språk og teknologi

Endring: Elevene skal utvikle kunnskaper og ferdigheter for å kommunisere hensiktsmessig både muntlig og skriftlig. Elevene skal ta i bruk språket fra første stund både uten og med bruk av ulike medier og verktøy.

Utdanningsvalg

• Karrierekompetanser

Endring: Faget har fått et mer spisset formål. Det viktigste som målbæres av kjerneelementet er at elevene skal utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta opplyste og gode valg for egen fremtid i videre utdanning og arbeidsliv.

Engelsk for hørselshemmede

• Kommunikasjon
• Språklæring
• Møte med engelskspråklige tekster
• Språk og teknologi

Endring: Faget skal gi elevene glede av å utforske og bruke språket i samhandling med hørende og hørselshemmede.

Samisk som 1.språk (fastsettes av Sametinget)

• Sámástit/ sámástit/ saemiestidh (muntlig kommunikasjon på samisk)
• Utvikling av lesekompetanse
• Utvikling av skrivekompetanse
• Språket som system og mulighet
• Språkmangfoldet i Sápmi

Endring: Elevene skal i større grad leke, utforske og se muligheter i språket og faget. De skal bli funksjonelt samiskspråklige, og de skal oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg muntlig i ulike sammenhenger og få en kompetanse og bevissthet og sammenheng mellom språk, kultur og identitet.

Samisk som 2.språk (fastsettes av Sametinget)

• Sámástit/ sámástit/ saemiestidh (muntlig kommunikasjon på samisk)
• Lesing og skriving på samisk
• Språket som system og mulighet

Endring: Elevene skal bli funksjonelt samiskspråklige. Elevene skal oppleve glede ved å uttrykke seg og samhandle med andre muntlig og skriftlig.

Finsk som 2.språk

• Muntlig kommunikasjon
• Skriftlig kommunikasjon
• Språk som system og mulighet
• Kvensk/norskfinsk kultur og samfunn

Endring: Elevene skal utforske og oppdage språket gjennom lek, kreative læringsprosesser og digitale medier og ressurser.