Arkivert artikkel

Regjeringen tar sterkere grep om bosettingen

Den viktigste målet i integreringsstrategien er at landets nye borgere skal komme i jobb. Et viktig tiltak er å styre bosettingen til kommuner der forholdene ligger best mulig til rette for dette.

Det viktigste er at landets nye borgere kommer i jobb, derfor vil vi styre bosettingen til kommuner der forholdene ligger best mulig til rette for dette.

Olemic Thommessen Publisert: 23. mai 2019 Ca. 2 minutter lesetid

I det siste har det kommet reaksjoner fra enkelte kommuner på at de ikke får bosatt flyktninger til tross for at de ønsker det. Bakgrunnen for dette er til dels at det kommer færre flyktninger til landet, og til dels fordi regjeringen styrer bosettingen strengere, slik det ble lovet i Integreringsstrategien som kom før jul.

For øyeblikket er 5,8 prosent av innvandrerne registrert som arbeidsledige. Selv om andelen har sunket de siste årene, er det langt høyere enn i resten av befolkningen som er på 1,7 prosent. For at en kommune skal få bosatt flyktninger må det være et arbeidsmarked i regionen som kan ta imot. Kommunens kapasitet og kompetanse til å sikre et godt integreringsarbeid er også viktig. Vi har sett store variasjoner i hvilken grad kommunene faktisk får flyktninger i jobb. Tallene varierer fra 30 til 70 %. Dette handler om kompetanse og kreativitet – viktige kvaliteter ved integreringsarbeidet som må vektlegges.

Grenser for hvor mange storbyene kan ta imot

Samtidig vet vi at integrering skjer lettere utenfor områdene med særlig høy andel innvandrere i befolkningen. Det betyr blant annet at det settes grenser for hvor mange de store byene får ta imot. Høyre ønsker at flyktninger skal bosettes i alle landsdeler, spredt og styrt dit jobbutsiktene og kompetansen til å ta imot er best.

Vi må også sikre nødvendig kontinuitet og langsiktighet i mottaksapparatet. I perioder med store svingninger i flyktningeantallet har vi dessverre hatt for mange tilfeller av kriseløsninger og useriøse aktører. En kontrollert innvandring av flyktninger, slik vi har i dag, gir muligheter for færre og bedre mottak, bedre kompetanse i språkundervisning og annen bistand, samt raskere saksbehandling og bosetting.