Ungdommene har skjønt hva Norge trenger
For første gang på lenge velger nå like mange elever en yrkesfaglig utdanning som studiespesialiserende.
– Det er mye vi ikke vet om fremtiden, men vi vet at Norge trenger dyktige fagarbeidere i årene fremover. Derfor er jeg glad for at flere unge ønsker å starte på en yrkesfaglig utdanning til høsten, sier stortingsrepresentant Turid Kristensen.
Førsteinntaket til videregående opplæring er klart og i år velger like mange en yrkesfaglig utdanning som studiespesialiserende. For næringslivet er dette veldig gode nyheter. Næringslivet melder om stort behov for kvalifisert arbeidskraft, som gir ungdommene gode sjanser for å gå rett ut i arbeid etter endt lære. Det ligger store muligheter i en yrkesfaglig utdanning.
– Du lukker ingen dører lenger ved å velge deg en yrkesfaglig utdanning. Snarere tvert imot. Du kan gå rett ut i arbeid hvor behovet for kvalifisert arbeidskraft er stort, du kan bygge ut utdanningen din senere, og dersom du har lyst til å starte egen bedrift har du store muligheter for det. Dyktige fagarbeidere er avgjørende for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn, fortsetter Kristensen.
Regjeringens tiltak
Flere læreplasser er en viktig del av yrkesfagløftet.
Vi har satt i gang flere tiltak som skal bidra til at flere bedrifter tar inn lærlinger:
- Vi stiller nå krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser
- Vi har økt lærlingtilskuddet med hele 21.000 kroner per kontrakt
- Vi har innført en merkeordning for lærebedrifter
- Vi har økt rammen for tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med særskilte behov
- Vi har fornyet samfunnskontrakten mellom partene i arbeidslivet for å skaffe flere læreplasser
Les mer om utvikling i læreplasser her
Vi er i tillegg i gang med å fornye yrkesfagutdanningen som i korte trekk betyr:
- Flere skal få tidligere spesialisering. Elevene skal få mer fordypning i faget de skal jobbe med før de blir lærlinger, noe næringslivet sier er viktig for å lykkes. Hvis du vil bli tømrer, skal du få mer av tømrerfaget, og mindre av andre ting
- Vi utvider antallet utdanningsprogrammer fra åtte til ti. Det vil samle elever som har mer faglig innhold til felles, og løfter samtidig IKT, tradisjonshåndverk, frisør og salg frem i egne utdanningsprogrammer. Dette er etterspurt kompetanse.
- Vi faser ut lærefag som i flere år nesten ikke har hatt lærlinger, og ikke lenger er etterspurt i arbeidslivet.
Les mer om hvordan den nye yrkesfagutdanningen blir her
Kristensen mener regjeringens satsing de siste årene har gitt resultater.
– Det har ikke stått stille for yrkesfagene etter at Høyre kom i regjering. Det er satt rekord i antall og andel lærekontrakter, vi har økt lærlingtilskuddet, vi fornyer yrkesfagene og vi jobber sammen med næringslivet for å synliggjøre de mange mulighetene som ligger der. Det tror jeg virker inn på ungdommenes utdanningsvalg og bedriftenes ønske om å ta inn lærlinger, avslutter Kristensen
Fakta
Andel tilbud fordelt på studieretning i fylkeskommunene, VG1 2018
Fylke | Studiespesialiserende | Yrkesfag |
Østfold | 46 % | 54 % |
Akershus | 58 % | 42 % |
Oslo | 74 % | 26 % |
Hedmark | 44 % | 56 % |
Oppland | 42 % | 58 % |
Buskerud | 47 % | 53 % |
Vestfold | 48 % | 52 % |
Telemark | 47 % | 53 % |
Aust-Agder | 51 % | 49 % |
Vest-Agder | 50 % | 50 % |
Rogaland | 47 % | 53 % |
Hordaland | 43 % | 57 % |
Sogn og Fjordane | 45 % | 55 % |
Møre og Romsdal | 46 % | 54 % |
Nordland | 43 % | 57 % |
Troms | 49 % | 51 % |
Finnmark | 38 % | 62 % |
Trøndelag | 46 % | 54 % |