Lettere å ta etter- og videreutdanning

Statsminister Erna Solberg lanserte to nye kompetansetiltak i sin landsmøtetale.

Digitalisering og automatisering gjør det viktigere å kvalifisere og sørge for at folk ikke faller ut av arbeidslivet. Etterspørselen etter fagarbeidere og digital kompetanse, er større enn hva som kan dekkes av nyutdannede alene. Det var et hovedpoeng i Ernas tale til Høyres landsmøte.

– Noe av det viktigste for å lykkes i dagens samfunn, er kompetanse. Uten kunnskap og ferdigheter som arbeidslivet etterspør, er det lett å falle utenfor, sier Erna Solberg, partileder i Høyre og statsminister.

Det som var god nok kompetanse i går, trenger ikke være det i morgen, mener Høyre-lederen.

– Nå ser vi en teknologisk utvikling som legger stadig større press på jobbene som krever liten eller ingen formell kompetanse. Også utdanningsyrker opplever endringer som krever annen og ny kompetanse, og det skjer raskere enn før.

Her kan du lese resolusjonen: Et bedre Norge med digitalisering

Lanserte ny kompetansepolitikk

I Jeløy-erklæringen varslet regjeringen at en kompetansereform er en viktig satsing for å skape et mer inkluderende arbeidsliv i årene som kommer. Søndag vedtar Høyre flere grep for å sikre et arbeidsliv hvor ingen går ut på dato, og Erna benyttet sin tale til å komme med to helt ferske forslag:

1. Bedre digital kompetanse
Det finnes i dag for få videreutdanningstilbud rettet mot næringslivets behov og særlig innenfor teknologi. Det er også få tilbud som kan støtte digitalisering av virksomheter og innføring av nye arbeidsprosesser. Solberg vil at det for eksempel skal lages nettbasert opplæring og/eller samlinger som er tilpasset bedriftenes og arbeidstakernes behov.

– Vi må treffe bedriftenes behov, slik at de som tar videreutdanningen øker sine muligheter i arbeidslivet. Tilbudene bør utformes slik at de kan kombineres med et vanlig liv, familie og tilnærmet full jobb

2. Bedre videreutdanning gjennom bransjeprogram
Bedriftene oppgir at de har særlig behov for yrkesfaglig utdanning og fagskoleutdannede. For personer som arbeider i bransjer med digitalisering og omstilling, vil et nytt fagbrev, etter- og videreutdanning eller en fagskoleutdanning styrke deres muligheter i arbeidsmarkedet, mener Høyre-lederen.

– I dag er mulighetene for etter- og videreutdanning begrenset for fagarbeidere. Dersom man trenger et nytt fagbrev, har man ikke rett til videregående opplæring.

Regjeringen vil også prøve ut piloter for bransjeprogram i utvalgte fylker og bransjer som kan utvides til hele landet. Målet er alle skal ha tilgang på gode videreutdanningstilbud.

Vi ser for oss et spleiselag hvor staten betaler for å utvikle og drive etter- og videreutdanningstilbudene, mens bedriftene investerer egne ressurser og den enkelte ansatte investerer noe av sin fritid. Dette vil særlig være viktig for de små og mellomstore bedriftene som alene ikke har ressurser til å gjennomføre kompetanseheving for sine ansatte

I noen bransjer vil det først og fremst være behov for at en større andel av ansatte tar et fagbrev eller et nytt fagbrev. I andre bransjer vil fagarbeidere ha behov for påfyll i form av en modul i et lærefag, fagskoleutdanning eller korte videreutdanningstilbud fra en høyskole. Den nærmere utformingen vil regjeringen komme tilbake til, blant annet i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Fakta

• 6 av 10 bedrifter opplyser om at de har et udekket kompetansebehov, noe som er en økning på 7 prosentpoeng siden 2016.
• Kompetanse Norges virksomhetsbarometer viser at 40 prosent av virksomhetene i noen eller stor grad har et udekket kompetansebehov.
• En NIFU-undersøkelse fra 2015 viser at det i offentlig sektor finnes et velutviklet tilbud av etter- og videreutdanning for lærere og for ansatte i helse- og omsorgssektoren.
• Til tross for økte omstillingsbehov går deltakelsen i etter- og videreutdanning ned. (Lærevilkårsmonitoren, SSB 2017) De som deltar mest er kvinner i offentlig sektor med høy utdanning. Menn i privat sektor med lite utdanning deltar minst. Det er særlig kontoryrker, industri- og transportarbeidere og håndverkere som er utsatt for at arbeidsoppgavene automatiseres.
• Tilbudene for etter- og videreutdanning innenfor fag- og yrkesopplæring og deler av universitets- og høyskolesektoren (UH) begrenset.
• Det er også mye som tyder på at bedrifter særlig mangler kompetanse for å gjennomføre den nødvendige digitaliseringen. NAVs bedriftsundersøkelse fra 2017 viser også at det er stor mangel på IKT-utdannede.

Her kan du lese Erna Solbergs tale til Høyres landsmøte 2018. Vil du følge direktesendingen? Se her!