Hvordan få flere ut i jobb?
Høyre vil at alle som kan og ønsker å jobbe, skal få sjansen til det.
Høyre vil
Ha et arbeidsliv som har plass til alle
Dette vil vi gjøre
Høyre vil utvide bruken av effektive arbeidsmarkedstiltak som for eksempel lønnstilskudd, slik at flere får prøvd seg i arbeidslivet og får arbeidserfaring. Skal vi lykkes med å få flere i jobb er vi avhengige av at flere åpner dørene for mennesker som kan og vil jobbe, men som opplever å ikke engang å bli kalt inn på intervju. Og vi trenger flere arbeidsgivere som forplikter seg til å gi folk fast jobb.
Inkluderingsdugnaden er et av Høyres viktigste prosjekter. Vi gikk foran da vi satt i regjering, og forpliktet oss til at fem prosent av nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller «hull i CV-en». Men staten kan ikke løse problemet alene.
Sikre et arbeidsrettet Nav
Dette vil vi gjøre
Høyre mener det er behov for å videreutvikle Nav-kontorene og utvikle tiltak basert på kunnskap om hva som virker og ikke virker, slik at den samlede statlige og kommunale innsatsen fører til at flere brukere kommer i arbeid og aktivitet. Høyre mener at dagens partnerskap mellom stat og kommune gir brukerne bedre og mer helhetlig oppfølging og bistand.
Høyre mener at moderniseringen av Nav må fortsette. Digitale løsninger bidrar til at hverdagen blir enklere for de ansatte, samtidig som opplevelsen blir bedre for brukerne. Digitaliseringen gjør at Nav aldri har vært mer tilgjengelig enn i dag. Høyre vil også fortsette satsingen på et digitalt Nav som skal være tilgjengelig, forståelig og effektivt.
Høyre går til valg på at vi vil gå igjennom alle virkemidler i Navs arbeidsmarkedstiltak for å sikre en mer effektiv og målrettet bruk av ressursene.
Høyre er opptatt av å fortsette det utviklingsarbeidet som har gitt resultater, men som også må forsterkes for å møte stadig nye utfordringer. En ny organisering av Nav-kontorene nå, vil lett kunne flytte fokuset bort fra dette viktige arbeidet.
Fikse små problemer før de vokser seg store
Dette vil vi gjøre
En god skole, en trygg oppvekst og et godt velferdssamfunn er tiltak som er viktig for å hindre utenforskap blant barn og unge. Alle elever skal få den hjelpen de trenger for å knekke lesekoden, mestre skriving og løse matteoppgaver så tidlig som mulig.
Uten grunnleggende ferdigheter blir resten av skolen vanskelig å mestre, så vi må sette inn innsatsen tidlig. Jo senere vi fanger opp elevene jo vanskeligere blir det å tette kunnskapshullene.
Å bekjempe utenforskap og ulikhet handler også derfor like mye om en god politikk for å skape flere arbeidsplasser, god integreringspolitikk og om å ruste velferdssystemet vårt slik at det kan være der også i tiårene som kommer.
Når vi skal jobbe for mindre utenforskap i Norge, handler det om å satse på barnehage og skole, om en offentlig sektor som er der for de som trenger det mest og – aller viktigst – om arbeidsplasser. For det er den største forskjellen i Norge nå: Mellom de som jobber og de som ikke jobber.
Stanse utviklingen i antallet unge uføretrygdede
Dette vil vi gjøre
De siste ti årene har det vært en økning av antall unge som har havnet på uføretrygd. Hovedårsaken er at gode medisinske fremskritt bidrar til at unge som er født med alvorlige lidelser nå lever lenger. En annen grunn er at flere unge sliter med psykiske problemer, som depresjon og angst. Dette er alvorlig og en problemstilling som Høyre tar på alvor.
Første prioritet må være å tilby helsehjelp raskt til de som trenger det. Høyre vil også hjelpe unge som sliter til å fullføre videregående skole. Det kan for eksempel være å bruke ulike læringsarenaer eller tilpasset undervisning. Uføretrygd må være aller siste løsning. Vi må gjøre alt som står i vår makt for å unngå at mennesker som med bedre hjelp kunne kommet seg i arbeid, ender opp på uføretrygd. Vi skal aldri gi opp ungdom som sliter.
Derfor har vi individuelt tilpasset opplæring både i skolen og hos Nav. Ved å være tettere på, både i skoleløpet og senere, kan vi forhindre varig utenforskap. Det verste som kan skje er at ungdom som sliter blir overlatt til seg selv.
Hjelpe flere unge ut i jobb med utdanningsstillinger
Dette vil vi gjøre
Utdanningsstillinger er en ordning for unge som ikke har fullført utdanning og som trolig ikke kommer tilbake på skolen. De blir vanlige ansatte i bedrifter, men med en tidsbegrensning på kontrakten på rundt halvannet til to år. Her skal de forplikte seg til å opparbeide kompetanse, mot noe lavere lønn. Hvis kontrakten oppfylles, må arbeidsgiver stille opp med fast jobb på vanlige vilkår. Målet er å gi flere unge en fot innenfor arbeidslivet.
Arbeidsorientert uføretrygd
Dette vil vi gjøre
Dagens system fører til at det er for få som får gradert uføretrygd. Er man delvis uføretrygdet og kan jobbe 20 timer i uken, så forventes det at man yter 100 prosent i de 20 timene. Men sannheten er at mange av dem som er gradert uføretrygdet, ikke klarer å være fullt produktive når de er på jobb. Samtidig er det veldig bra at de kan være i jobb de timene de kan.
I regjering startet Høyre det forberedende arbeid med å innføre et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd med trygdejustert lønn for personer på gradert uføretrygd og på arbeidsavklaringspenger. Målet med forsøket var å styrke uføretrygdedes muligheter i arbeidsmarkedet, til fordel både for dem selv og samfunnet for øvrig.
Dette er problemet
Rundt 600.000 nordmenn i arbeidsfør alder står helt utenfor arbeidslivet i dag. Mange av dem både kan og vil bidra.
Én av ti nordmenn i arbeidsfør alder, er uføretrygdet. Norge har det høyeste sykefraværet i verden. Vår evne til å skape gode og lønnsomme jobber og få flere i arbeid, vil være avgjørende for hvilke velferdsordninger vi vil ha råd til i fremtiden. Men utenforskap er ikke først og fremst en krise for bunnlinjen på statsbudsjettet, men en krise for de det gjelder.
Arbeid og livskvalitet henger nært sammen. Arbeid skaper fellesskap, deltakelse og inkludering. Mange som står utenfor arbeidslivet drømmer om å få bidra, bare de får sjansen. Den muligheten vil vi at de skal ha.
Dette er Høyres løsning
Høyre vil utvide bruken av effektive arbeidsmarkedstiltak som for eksempel lønnstilskudd, slik at flere får prøvd seg i arbeidslivet og får arbeidserfaring. Skal vi lykkes med å få flere i jobb er vi avhengige av at flere åpner dørene for mennesker som kan og vil jobbe, men som opplever å ikke engang å bli kalt inn på intervju. Og vi trenger flere arbeidsgivere som forplikter seg til å gi folk fast jobb.
Inkluderingsdugnaden er et av Høyres viktigste prosjekter. Vi gikk foran da vi satt i regjering, og forpliktet oss til at fem prosent av nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller «hull i CV-en».
Slik skiller vi oss fra venstresiden
Vi ønsker et trygdesystem som hjelper folk tilbake i jobb og ikke fanger dem i fattigdomsfeller. Høyre mener det er riktig å ha som mål at flest mulig skal være i jobb. Det er det beste for den enkelte og det beste for samfunnet. Da er det viktig å stå på arbeidslinjen – det må alltid lønne seg å jobbe.
Venstresiden har gått bort fra arbeidslinjen i norsk politikk. De vil gjøre det mindre lønnsomt å jobbe, sier nei til aktivitetskrav for sosialhjelpsmottakere og fraværsgrense på videregående skole.
Dette har vi gjort
Lansert en inkluderingsdugnad for å få flere i jobb
Høyre økte bruken av lønnstilskudd for å inkludere flere med hull i CV-en og/eller nedsatt funksjonsevne. Lønnstilskudd er et eksempel på et effektivt virkemiddel for å få flere i arbeid. I 2019 ble det gjort endringer i regelverket for å forenkle og øke bruken av ordningen. I 2020 la Høyre også til rette for mer bruk av mentor, bl.a. gjennom å spre informasjon og kompetanse om ordningen.
I forbindelse med Høyres forslag til revidert nasjonalbudsjett i 2022 foreslo vi å bruke ytterligere 100 millioner kroner til lønnstilskudd for å hjelpe flere ut i jobb. Dette ble nedstemt av regjeringen.
I regjering prioriterte Høyre økt satsing på individuell jobbstøtte, som gir flere med psykiske lidelser og rusproblemer tilbud om arbeids- og helserettet oppfølging.
Flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA-plasser)
Da Høyre satt i regjering, økte antall VTA-plasser fra 9300 til over 12 000. Denne omdisponeringen av midler gir flere muligheten til å ta del i arbeidslivet. Dette var en historisk satsing på personer som av ulike grunner har havnet utenfor arbeidsplassen og på VTA-ordningen.
Signert ny IA-avtale
Målet er å få ned sykefraværet med 10 prosent sammenliknet med årsgjennomsnittet for 2018, samt en reduksjon av frafallet fra arbeidslivet.
Innført tiltak for å få ned antall unge uføre
Vi opprettet en egen ungdomsinnsats i NAV. Innsatsen skal gi en forsterket oppfølging av unge, som etter åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet. Mennesker som står utenfor jobb eller utdanning kan bruke denne perioden på kompetanseheving.
I tillegg bevilget vi penger til 7000 flere tiltaksplasser i 2021 for å hjelpe flere tilbake i arbeid, hvor unge er en prioritert gruppe.
Flere krafttak for arbeidsledige under korona-krisen
I statsbudsjettet for 2021 ble det satt av 825 millioner kroner til arbeidsmarkedstiltak. De unge betalte en høy pris for pandemien. Da korona-krisen sto på som verst, så vi en eksplosjon av antall ledige og permitterte. Mange av dem har kommet tilbake i jobb. Høyre er likevel bekymret for at mange unge som falt utenfor under pandemien, ikke klarer å komme seg tilbake til enten jobb eller utdanning.
Høyre la derfor til rette for 7000 flere tiltaksplasser, lønnstilskudd og gjorde det mulig å kombinere dagpenger med utdanning.
