Høyere
utdanning
og forskning
Høyere utdanning og god forskning er viktig for å løse store samfunnsutfordringer, få til det grønne skiftet og utvikle et arbeids- og næringsliv med nok kunnskap og kompetanse.
Høyre vil
Styrke kvaliteten i høyere utdanning
Vi vil samarbeide med utdanningsinstitusjonene for å sikre høy faglig kvalitet og utvikle et nytt finansieringssystem som gir universitetene mer frihet, samtidig som det fremmer kvalitet og relevans. Vi vil også stille strengere krav til hva som skal til for å få universitetsstatus.
Sikre sterke miljøer på campus
Det er et poeng at flest mulig skal møtes, studere sammen og utvikle seg sammen. Vi vil derfor sikre sterke miljøer på campus og kreve at profesjonsutdanningene ikke kan være heldigitale.
Sikre et realfagsløft fra grunnskole til høyere utdanning
Vi vil jobbe målrettet for å øke andelen studenter innenfor realfag og tekniske områder, og sørge for at realfagspoeng ved opptak til høyere utdanning særlig fremmer full fordypning i fag som matematikk, fysikk, kjemi og biologi. Rekrutteringen til de viktige realfagene starter tidlig i utdanningsløpet. Høyre vil derfor ha en langsiktig realfagsstrategi og øke antall naturfagstimer i ungdomsskolen for å sikre rekrutteringsgrunnlaget til STEM-fagene.
Gjøre høyskolene og universitetene mer tilgjengelig for flere
Universiteter og høyskoler har mye kunnskap og erfaring som kan komme hele samfunnet til nytte. Derfor vil vi gjøre denne kunnskapen mer tilgjengelig – blant annet gjennom tettere samarbeid med arbeidslivet, åpen tilgang til forskning og flere fleksible, digitale utdanningstilbud som gjør det lettere å lære hele livet
Jobbe for flere desentraliserte og fleksible utdanninger
Vi ønsker at flere studieprogrammer også tilbys digitalt, desentralisert og fleksibelt, slik at det skal bli mulig for flere i ulike livssituasjoner å studere og fylle på med kunnskap og kompetanse. Vi mener også at flere forelesninger og læringsverktøy bør gjøres tilgjengelig for alle som ønsker å benytte seg av dem, uavhengig av om de er innrullert som studenter på den aktuelle institusjonen. Desentraliserte og fleksible utdanninger av høy kvalitet forutsetter at de er knyttet til sterke kompetansemiljøer.
Dette er problemet👇
Arbeidslivet har et økende behov for kunnskap og kompetanse. Vi trenger flere med høyere yrkesfaglig utdanning og utdanning fra universitet og høyskoler for å sikre nødvendige ferdigheter i møte med samfunnets og arbeidslivets omstillingsbehov. Det betyr at vi må gjøre enda mer for å skape flere jobber og kvalifisere folk til de jobbene.
Det er for få som fullfører utdanningen sin. Studentene etterlyser mer oppfølging og tilbakemeldinger. Alternative undervisningsmetoder og digitale verktøy er ikke i stor nok grad tatt i bruk for å engasjere studentene og variere undervisningen. Praksis og arbeidslivsrelevans i utdanningene må styrkes, og både offentlig og privat næringsliv må kobles tettere sammen med universiteter og høyskoler.
Dette er Høyres løsning👌
Høyre vil at høyere utdanning skal ha høy kvalitet og være tilgjengelig for alle som er kvalifiserte – uavhengig av økonomi eller bakgrunn.
God ressursprioritering krever tydeligere arbeidsdeling mellom utdanningsinstitusjonene. Et lite land som Norge må satse på å utvikle verdensledende fagmiljøer og styrke forskning innen områder hvor vi har særlige fortrinn og behov, og som er viktige for næringslivets konkurransekraft. Studieplasser og -program må gjenspeile disse prioriteringene.
Kunnskap er beredskap. Høyre vil bevare små og smale utdannings- og kompetansemiljøer slik at vi har kritisk viktig kunnskap og kompetanse i Norge.
Høyre vil tilgjengeliggjøre utdanning og forskning. Vi må sørge for at mer blir digitalisert og gjøres lettere tilgjengelig for alle. Kunnskap må deles fordi flere kan ha nytte av å oppdatere kompetansen sin uten å ta en hel grad. Vi må skape flere fleksible og desentraliserte studier, både av hele grader og kortere moduler, og sørge for at flere kan kombinere studier og arbeid.
Vi vil at studentene møter studietilbud av høy kvalitet, høye ambisjoner og tydelige forventninger. I tillegg må vi bidra til å lage gode rammebetingelser som stimulerer til å fullføre studier på normert tid. Studiefinansiering og velferdsordninger må ta bedre hensyn til at studenter kan velge å få barn i studietiden. Gratisprinsippet skal videreføres.
Slik skiller vi oss fra venstresiden
Finansiering
Høyre ønsker å endre finansiering av universiteter og høyskoler med mål om å heve undervisnings- og forskningskvaliteten, sikre forutsigbarhet og ivareta viktige kompetansemiljøer.
Flere av partiene i opposisjon vil svekke konkurransearenaene som stimulerer til utdanning og forskning av høy kvalitet og gi finansiering avhengig, av om studenter får relevant jobb.
Kvalitet
Høyre satser på kvalitet i utdanningene og har bevilget store midler til kvalitetshevende tiltak i høyere utdanning. Høyre prioriterer nye studieplasser til de fagområdene som er mest etterspurt i arbeids- og næringslivet. Alle kan ikke få universitetsstatus og vi mener kravene for å bli universitet må økes.
Opposisjonen overbyr hverandre på å tildele flest mulig studieplasser, med lite oppmerksomhet på hvordan man skal sikre god nok kvalitet i utdanningene. Senterpartiet ønsker å fjerne masterutdanningen for grunnskolelærere og Ap har gitt institusjonene dispensasjon fra karakterkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanning. Støre-regjeringen har senket kravene for å bli universitet.
Tillit
Høyre er opptatt av å sikre institusjoner som leverer utdanning og forskning av høy kvalitet. Derfor leverte vi en strukturreform som ga sterkere universiteter og høyskoler.
Høyre er opptatt av å ha tillit til at institusjonene selv vet best hvordan de kan levere god utdanning og forskning, og hvordan de best skal organisere seg.
Ap og Sp-regjeringen forholder seg ikke til styringsmodellen hvor institusjonene selv bestemmer hvor de ønsker å ha campus.
Det første Støre-regjeringen gjorde var å overkjøre Nord universitet i deres arbeid med å styrke campus Mo i Rana og satsingen på høyere utdanning på Helgeland, ved å tvinge universitetet til å gjenopprette et fysisk studiested på Nesna.
Dette har vi gjort
Strukturendringer for universiteter og høyskoler
Vi er helt avhengige av sterke utdannings- og forskningsmiljøer. For å få til det gjennomførte Høyre-regjeringen endringer i strukturen på universitetene og høyskolene.
Lagt frem stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning
Undervisningen må bli bedre. Høyre i regjering la frem en egen stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Den inneholder tydelige forventninger og verktøy til universitetene og høyskolene for å heve kvaliteten. For at utdanningen skal gjøre studentene klare for arbeidslivet, må den være relevant, engasjerende og inkluderende.
Innført elleve måneders studiestøtte
Høyre-regjeringen sørget for romsligere studentøkonomi, slik at studentene skal få mer tid til å studere. Vi innførte elleve måneders studiestøtte og økte studiestøtten utover pris- og lønnsvekst i hvert eneste budsjett. Vi har også gitt penger til rekordmange studentboliger.
Enormt løft til fagskolene
Fagskolene ble løftet da Høyre satt i regjering. Det var helt nødvendig etter å ha blitt stemoderlig behandlet over lang tid. Blant annet lovfestet vi tittelen “høyere yrkesfaglig utdanning”, gikk over fra fagskolepoeng til studiepoeng og styrket studentenes rettigheter. Fra høsten 2020 ble fagskolene en del av Samordna Opptak. I revidert nasjonalbudsjett for 2020 bevilget vi penger til 1500 ekstra fagskoleplasser. Dette svarer til Norges store behov for flere fagarbeidere nå og i tiden som kommer.
Tilrettelegging for flere fagskoleplasser og flere utdanningstilbud
Som en del av kompetansereformen har vi tilrettelagt for flere nye fagskoleplasser som kan kombineres med jobb. I tillegg har vi gitt tilskudd til fagskolene, universitetene og høyskolene for å utvikle nye, fleksible utdanningstilbud i samarbeid med arbeidslivet. Fagskolene er viktige i arbeidet med å møte behovet for oppdatert og spesialisert kompetanse
