Kompetansepolitikk
Høyre vil gi flere mennesker muligheten til å lære hele livet slik at man kan stå i arbeid lenger. Ingen skal oppleve å gå ut på dato i norsk arbeidsliv.
Høyre vil
At flere arbeidstakere skal kunne ta etter- og videreutdanning
Dette vil vi gjøre
Høyre i regjering vil blant annet tilpasse Lånekassen til voksne, tillate fagskoler å tilby kortere utdanninger, i tillegg til å opprette flere fleksible utdanninger ved universiteter og høyskoler over hele landet.
At det skal bli enklere for arbeidslivet å få tak i riktig kompetanse
Dette vil vi gjøre
Høyre i regjering vil blant annet videreutvikle bransjeprogrammene i samarbeid med partene i arbeidslivet, samt ta initiativ til å utvikle en digital kompetanseplattform som skal gjøre det enklere for de som tilbyr kurs og opplæring å få oversikt over hva bedrifter og enkeltpersoner trenger, og enklere for arbeidsgiver og arbeidstaker å finne relevante tilbud.
Dette er problemet
Norsk arbeidsliv er under kontinuerlig omstilling. Nye teknologiske muligheter, globalisering, migrasjon og en aldrende befolkning gjør at endringene er hurtige, og behovet for omskolering og kompetanseheving vil være økende.
Norge må aktivt utnytte mulighetene fra ny teknologi til å styrke konkurransekraften i næringslivet, styrke verdiskapingen i offentlig sektor og håndtere vår tids store samfunnsutfordringer. Ny teknologi, som omfattende digitalisering, robotisering og automatisering, vil føre til et endret innhold i mange jobber, mens andre jobber vil bli erstattet av teknologiske løsninger. Det frigjør arbeidskraft, men krever også betydelige investeringer i ny kompetanse for å utnytte mulighetene ny teknologi gir.
Hele seks av ti norske bedrifter melder til NHO at de mangler riktig kompetanse. Mangelen er spesielt stor i helse- og omsorgssektoren, i byggebransjen og innen IKT. Til tross for økte omstillingsbehov, er deltakelsen i videreutdanning lavere i dag enn for ti år siden.
Dette er Høyres løsning
Fremover må vi sørge for at befolkningens kompetanse ikke blir utdatert, og at vi bidrar til mer kompetanseutvikling rettet mot arbeidslivets behov. Derfor prioriterer Høyre kompetansepolitikk.
Da Høyre kom inn i Kunnskapsdepartementet i 2013 måtte vi børste støv av kompetansepolitikken, i 2020 la vi frem kompetansereformen Lære hele livet. Målet med den er at ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv, og å tette gapet mellom hva arbeidstakerne har av kompetanse og hva arbeidslivet faktisk trenger av kompetanse.
I 2021 la Solberg-regjeringen frem Fullføringsreformen i videregående opplæring. Reformen er en historisk utvidelse av retten til å fullføre videregående skole. Men for at den retten skal bli en reell rettighet for alle, i alle aldre, må vi tenke nytt om videregående for voksne.
Kompetansereformen er verken et startskudd eller et punktum for Høyres arbeid med kompetansepolitikk. Den bygger videre på et arbeid som Høyre i regjering jobbet med over flere år, og var noe av det viktigste vi jobbet med. Det handler om å investere i mennesker og deres evner, for den enkeltes del og for samfunnets del. Høyres kompetansepolitikk er i stadig utvikling. I januar presenterte Høyre et notat som peker på at Norge må tenke nytt om videregående for voksne.
Dette har vi gjort
Lansert “Utdanningsløftet” som et av svarene for å få Norge gjennom koronakrisen
Høyre i regjering sørget for at folk fikk ny kompetanse for å bytte fra en utsatt bransje. Samtidig økte vi satsingen for å sikre at alle, spesielt permitterte, fikk fullført videregående opplæring.
Lagt frem stortingsmeldingen «Lære hele livet»
Høyre i regjering la våren 2020 frem stortingsmeldingen «Lære hele livet», som bygger videre på et langsiktig arbeid med kompetansepolitikk. Målet med reformen er at ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv og å tette gapet mellom hva arbeidstakerne har av kompetanse og hva arbeidslivet faktisk trenger av kompetanse.
For å få til dette er det behov for tiltak på tre områder:
- Stimulere til mer etterspørsel etter kompetanseutvikling
- Åpne utdanningssystemet for livslang læring
- Bedre kobling mellom tilbud om og etterspørsel etter kompetanseutvikling
Med kompetansereformen skal vi gjøre det enklere å finne relevante utdanningstilbud
Høyre vil med kompetansereformen utvikle en digital kompetanseplattform og en digital karriereveiledningstjeneste, hvor det skal bli enklere for deg og meg å finne tilbud som kan være interessante, i tillegg til at det skal bli enklere for bedrifter å melde inn hvilke behov for tilbud de har for sine ansatte. Vi vil også videreutvikle kompetanseprogrammet, som skal bidra til at vi raskt kan lukke noe av kompetansegapet i arbeidslivet. Programmet skal skape flere nye fleksible tilbud som arbeidslivet etterspør.
Som en del av kompetansereformen etablerte regjeringen i 2020 seks nye bransjeprogrammer
Dette er skreddersydde utdanningstilbud som utvikles i et samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Staten betaler for at det utvikles og drives relevante tilbud ved universiteter, høyskoler og fagskoler, mens bedriftene og den enkelte arbeidstaker investerer sin tid. Vi har bransjeprogram for reiseliv, frisør, elektro og fornybar industri, anleggsbransjen, detaljhandel/faghandel, mat- og drikkevareindustrien, industri- og byggenæringen, kommunal helse- og omsorgssektor, olje- og gass og maritim næring.
