Integrering
Alle mennesker som innvandrer til Norge, skal bli en del av det norske samfunnet. Da trenger vi integreringstilbud tilpasset hver enkelt.
Høyre vil
Starte norskopplæring allerede på asylmottaket
Vi vil lovfeste plikten til å starte norskopplæring allerede på asylmottak.
Det stilles ikke høye nok krav til resultater, kun krav om gjennomføring av introduksjonsprogrammet. Dette må i større grad tilpasses den enkeltes ulike behov og forutsetninger. Den nye integreringsloven vil gjøre det enklere for kommunene å lykkes med integreringen.
At integreringspolitikken tilpasses den enkeltes behov
Ulike personer har ulike forutsetninger for å komme gjennom introduksjonsprogrammet og ut i samfunnet. Høyre vil tilpasse integreringen annerledes til en innvandrer som er analfabet enn en person som kan engelsk eller har god yrkeserfaring.
Stille krav til resultater av introduksjonsprogrammet
Det stilles ikke høye nok krav til resultater, kun krav om gjennomføring av introduksjonsprogrammet. Dette må i større grad tilpasses den enkeltes ulike behov og forutsetninger.
Tre av fire av flyktninger skal være i arbeid eller utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram. Gjennom å kartlegge flyktningers kompetanse tidlig og gi et kompetansetilbud som øker sannsynligheten for jobb. Språk er nøkkelen til å kunne delta og bidra i jobb og samfunn. Vi vil styrke norskopplæringen og heve kompetansekravet for norsk.
Gi alle en god start i livet
Dette vil vi gjøre
- Øke deltagelsen i barnehage blant innvandrere, blant annet ved å drive oppsøkende virksomhet og sikre billigere barnehage for familier med dårlig råd.
- Koble opplæringstjenesten inn på ungdomstrinnet og legge til rette for en god overgang til videregående, og sørge for at kommunene og fylkene etablerer tiltak for ungdom som har droppet ut eller står i fare for å gjøre det.
- Gi alle barn mulighet til å delta på fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes lommebok, blant annet ved å gjøre ordningen med fritidskortet nasjonal, men vurdere innretningen.
Sikre trygge og gode bomiljøer for alle
Dette vil vi gjøre
- Motvirke opphopning av kommunale boliger.
- Sikre at flyktninger ikke bosettes i områder med høyere innvandrerandel enn 25 prosent.
- At kommuner aktivt skal benytte seg av leie-til-eie-modeller for å sikre at flere blir boligeiere.
- Styrke fritidstilbudet til ungdom i områder med levekårsutfordringer, for eksempel møteplasser, sommerjobber, fritidsklubber og fritidsaktiviteter
Inkludere flere i arbeid og sivilsamfunn
Dette vil vi gjøre
- Få flere fra passivitet til aktivitet, blant annet ved å innføre aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere, herunder også innvandrere. I første omgang utvides det til sosialhjelpsmottakere under 40 år.
- Få flere innvandrerkvinner i arbeid, blant annet ved å oppmuntre kommuner til å etablere fadderordninger, samarbeide med sosiale entreprenører og utvide jobbsjansen.
- At flere skal lære seg norsk bedre, blant annet ved å utvide norskopplæringsordningen og utvide tilbud om spisset arbeidsrettet språkopplæring og innføre nasjonale prøver i norskopplæring.
Sørge for at alle får leve frie liv
Dette vil vi gjøre
- Klargjøre definisjonen av negativ sosial kontroll i lovverket for å sikre et godt rettsvern for de utsatte.
- At alle kommuner øker kompetansen om og oppretter egne handlingsplaner mot negativ sosial kontroll og vold i nære relasjoner, herunder æresvold og kjønnslemlestelse.
- Vurdere begrensninger i antall familieetableringer og familiegjenforeninger, blant annet for å bekjempe flerkoneri.
- Forby søskenbarnekteskap.
- At æresmotiv skal inntas som et straffeskjerpende moment i straffeloven.
Trappe opp kampen mot diskriminering og rasisme
Dette vil vi gjøre
- Styrke arbeidet med digital dømmekraft og nettvett på skolen og skolens arbeid knyttet til temaer som rasisme, hatkriminalitet og voldelig ekstremisme
- At kommunene utarbeider egne planer for å forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering.
- At kommunene skal innhente kunnskap om opplevd rasisme og diskriminering i kommunen, og at det gjennomføres kompetansehevende tiltak for ansatte i kommunene.
- Styrke tverrfaglig samarbeid mellom politi, helsetjenester, organisasjoner og oppvekst og kulturfunksjoner i kommunene.
Dette er problemet
Innvandrere som kommer til Norge, er en sammensatt og mangfoldig gruppe. Noen kommer hit for å jobbe, noen har funnet kjærligheten eller skal studere. Mange flykter også fra krig og forfølgelse. Derfor må vi aldri tro at integrering er enkelt. Et integreringstilbud tilpasset hver enkelt er avgjørende for å lykkes med å gi muligheter for alle.
For Høyre er det grunnleggende at alle mennesker som innvandrer til Norge, skal delta i det norske samfunnet. Vårt mål er at flere skal komme raskere i jobb, og at barn av innvandrere skal ha like gode muligheter til å lykkes som barn av norske foreldre.
Selv om mye går bra med innvandringen i Norge, finnes det fremdeles store utfordringer.
Innvandrere er overrepresentert blant familier i vedvarende lavinntekt. Vi må forhindre at fattigdom går i arv. Gode oppvekstsvilkår, lik tilgang til barnehage og utdanning er de viktigste tiltakene for å utjevne sosiale forskjeller. I dag er andelen innvandrere som går i barnehage lavere enn for befolkningen for øvrig. Og ungdom som selv har innvandret har lavere sannsynlighet for å gjennomføre videregående.
For mange innvandrere står utenfor arbeidslivet, eller har svakere tilknytning til arbeidslivet. Innvandrerkvinner er i mindre grad i jobb enn menn, og særlig flyktningemødre deltar i mindre grad i arbeid. Innvandrere er overrepresentert i statistikken over sosialhjelpsutbetalinger. Den største utfordringen for å få flere innvandrere inn i arbeidslivet er mangelen på formell kompetanse og at språkferdighetene ikke er gode nok.
Opphopning av levekårsproblemer er en bekymring i enkelte områder. Det kan være områder med mange personer som bor i dårligere boliger, har lav inntekt, lav arbeidsdeltagelse og dårlige norskkunnskaper. Høy leieandel og opphopning av slike utfordringer kan bidra til dårligere bomiljø, og kan føre til økt kriminalitet.
Mange innvandrere utsettes for rasisme og diskriminering. Undersøkelser viser at omtrent fire av ti innvandrere opplever diskriminering. Flere med innvandrerbakgrunn har opplevd hatkriminalitet enn befolkningen for øvrig, og unge voksne med innvandrerbakgrunn er særlig utsatt.
Innvandrere er mer utsatt for negativ sosial kontroll, vold og tvang enn resten av befolkningen. For mange mennesker fratas grunnleggende rettigheter til å leve frie og selvstendige liv uten tvang, trusler og vold. Det kan være ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer. Et av de områdene hvor mange opplever kontroll og restriksjoner er knyttet til parforhold og seksualitet, særlig når det kommer til å få en kjæreste som har en annen religion eller en kjæreste av samme kjønn.
Dette er Høyres løsning
Høyre har gjennomført store reformer for å gjøre integreringen bedre. I opposisjon har vi videreutviklet og fornyet vår politikk og lagt frem en 100-punkts plan for god integrering.
Integrere flere og bedre: Deltakelse i lokalsamfunnet gjennom jobb, skolegang og fritidsaktiviteter øker trivsel og livskvalitet og fjerner fordommer. Nøkkelen til god integrering er å lære seg norsk og å delta i arbeidslivet.
Høyre mener at integreringstilbudet skal tilpasses den enkeltes behov. Derfor gjennomførte Høyre i regjering en helhetlig integreringsreform for å heve kvaliteten på introduksjonsprogrammet og sikre at flere får formell kvalifisering. Dette er viktig for å sikre at flere får en varig tilknytning til arbeidslivet.
Høyre vil få flere raskere ut i arbeid. Det gir den enkelte mulighet til å forsørge seg selv og sin egen familie. Det har en egenverdi for den enkelte å være i jobb og aktivitet. Vårt velferdssamfunn er avhengig av at alle som kan jobbe, jobber og bidrar til vår felles velferd. Den største forskjellen er ofte mellom de som står utenfor og de som er innenfor arbeidslivet.
Høyre mener at ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører er viktige tilskudd til det offentlige tilbudet og kan spille en viktig rolle i integreringsarbeidet. Alle skal ha tilgang til fritidsaktiviteter uavhengig av størrelsen på foreldrenes lommebok. Fritidsaktiviteter er en viktig arena for inkludering, og for å hindre at barn og unge faller utenfor
Ingen skal leve under negativ sosial kontroll, tvang eller æresrelatert vold. Høyre i regjering sørget for mange flere minoritetsrådgivere som forebygger og hjelper personer utsatt for negativ sosial kontroll. Alt for mange lever under press og tvang. Disse skal få hjelp. Derfor prioriterer Høyre flere minoritetsrådgivere i skolen.
Høyre har som mål å
- Å gi alle en god start i livet. Alle innvandrerbarn skal ha gode oppvekstsvilkår og utdanningstilbud som gir dem muligheter til å lykkes, uavhengig av foreldrenes bakgrunn
- Sikre gode og stabile bomiljø for alle
- Sørge for at innvandrere i større grad tar del i det norske samfunnet og kommer ut i jobb
- Sikre at alle kan leve frie og selvstendige liv uten tvang, trusler og vold
- Sørge for at ingen skal leve i frykt for å bli utsatt for hatefulle ytringer eller vold basert på hudfarge, nasjonalitet, legning eller religiøs tro
Dette har vi gjort
Vi stiller nå større krav, og tilrettelegger for individuelle behov. Vi har lagt frem en integreringsstrategi og gjort integreringspolitikken mer lik skolepolitikken vår. Vi stiller nå større krav, og introduksjonsprogrammet er mer tilpasset den enkeltes behov.
Satt i gang inkluderingsdugnaden
Satt i gang inkluderingsdugnaden, et felles samfunnsoppdrag for å få flere i jobb. Målet er at ingen skal gå ut på dato.
Innført aktivitetsplikt
Innført aktivitetsplikt, der personer som mottar ytelser fra staten stilles det krav til aktiv deltakelse i samfunnet.
Opprettet integreringsmottak for flyktninger med sterk motivasjon og høy sannsynlighet for å få opphold
Opprettet integreringsmottak for flyktninger med sterk motivasjon og høy sannsynlighet for å få opphold, for å sette raskt i gang med integreringen.
Strengere krav til nivå innen norsk muntlig og samfunnskunnskap
Satt krav om å beherske et minimum av norsk muntlig og gjennomgå test i samfunnskunnskap for å søke norsk statsborgerskap. Alle asylsøkere skal gjennom 50 timer norsk kultur og samfunnskunnskap.
Innført gratis kjernetid i barnehage
Innført gratis kjernetid i barnehage for 3, 4 og 5-åringer ut fra inntektsnivå. Fra og med barnehageåret 2016/2017 kan kommunene tilby gratis kjernetid også for barn som har fått innvilget opphold, men som fortsatt bor i asylmottak.
Innført et 11. skoleår
Innført et 11. skoleår for innvandrerungdom som mangler språk og andre ferdigheter for å gjennomføre videregående skole på ordinær måte.
