Dette er problemet

Mye går bedre i norsk skole etter åtte år med Høyre i regjering. Nesten 5400 flere elever fullfører videregående skole nå enn da Høyre overtok, men én av fem fullfører fremdeles ikke.

Ungdomsskolen er en avgjørende tid for elevenes faglige og sosiale utvikling. Dessverre klarer ikke skolen og samfunnet rundt å sikre at alle elever lærer, trives og utvikler faglig og sosial kompetanse nok til å klare seg i videre opplæring og arbeid. For at flere skal fullføre skolegangen må innsatsen settes inn tidligere.  

Dette er problemene Høyre vil løse:  

1. Mange elever er under kritisk grense i lesing, skriving og regning når de starter i 8. klasse – og mange forlater ungdomsskolen med et så svakt utgangspunkt at de har liten sjans til å fullføre videregående.

2. Det er betydelige kjønnsforskjeller i elevenes resultater og det er et stort sprik mellom elevenes faglige nivå på ungdomsskolen. 

3. Det er for høyt fravær hos en stor elevgruppe på ungdomsskolen. 

4. Elevers motivasjon og opplevelse av mestring faller på ungdomsskolen.  

5. Ungdomsskolen gir ikke elever en god nok forberedelse til videre utdanning, særlig inn mot yrkesfag.

Dette er Høyres løsninger

Vårt mål er minst 9 av 10 skal fullføre innen 2030. For å nå dette må vi ta særlig tak i de fem utfordringene vi ser i ungdomsskolen.

Vi vet at elever som strever litt med fagene på ungdomsskolen har lavere sannsynlighet for å klare seg gjennom videregående. Derfor er det viktig at vi ikke lar små utfordringer få vokse seg store, og at vi gjør mer at skolene setter inn tiltak tidlig nok og gjør det de kan for å løfte den enkelte eleven. 

Høyre vil:

• Innføre en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning ved start på 8.trinn, samt plikt til samarbeid i overgangen ungdomsskole og videregående. 
• Innføre én ekstra naturfagstime i uka.  
• Gi elevene på 9. og 10. trinn mulighet til å velge mellom en mer teoretisk eller praktisk tilnærming til matematikk i deler av undervisningstiden. 
• I større grad ta i bruk tidsbegrenset nivådeling i fellesfagene på ungdomsskolen slik at elevene møter faglige utfordringer som gjenspeiler deres faglige nivå. 
• Gjennomføre forsøk med å flytte 7. klasse over på ungdomsskolen, slik at ungdomsskolen blir fireåring. 
• Innføre et nasjonalt fraværsregister, og innføre fraværsføring fra første trinn på grunnskolen og en plikt til oppfølgingsaktivitet fra dag én. Samt satse på mer forskning om skolefravær. 
• Koble inn Oppfølgingstjenesten (OT) på ungdomsskolen for bedre å fange opp elever som står i fare for å droppe ut. 
• Gjøre det lettere for skolene å ta i bruk alternative opplæringsarenaer for elever som står i fare for å droppe ut og gi skoleleder, lærer, foreldre og elev makten til å ta beslutningen å ta dette i bruk.  
• Sikre bedre tilpasset opplæring for elever med høyt læringspotensial, mer kompetanse hos lærerne om denne elevgruppen og flere tilbud om ekstra opplæring eller mulighet til å forsere fag og nivåer. 
• Styrke rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten og innføre kompetansekrav til rådgivere i skolen.   
• Utrede muligheten for å gi fylkeskommunen ansvar for rådgivnings- og karriereveiledningstjenesten for å sørge for helhetlig veiledning gjennom hele yrkes- og karriereløpet. 
• Innføre et obligatorisk yrkesfaglig valgfag, styrke rådgivningen og motivere flere til å velge et yrkesfag på videregående. 
• Beholde antall timer satt av til valgfag på samme nivå som i dag, men åpne for at elevene kan velge nye valgfag oftere og åpne for opprettelsen av valgfag som tar utgangspunkt i lokale behov og ønsker. 
• Beholde Solberg-regjeringens krav til fordypning i undervisningsfag for alle lærere. 
• Gjeninnføre lærerspesialistordningen og etablere flere karriereveier i skolen for lærere.

Dette har vi gjort