Utenrikspolitikk
Høyre vil prioritere det viktigste for Norges trygghet og velstand: Den transatlantiske alliansen, forholdet vårt til Europa og støtte til ukrainsk seier.
Høyre vil
Sørge for at Norge er en aktiv og troverdig NATO-alliert
NATO er garantien for norsk sikkerhet. Norge må vise at vi er en leverandør av sikkerhet til alliansen. Det gjør vi ved å holde god kontroll på våre havområder og ved å ha reell evne til å forsvare landet vårt til allierte forsterkninger når frem. Det er viktig at våre allierte kan komme til Norge for å øve sammen med vårt forsvar. Svensk og finsk NATO-medlemskap styrker alliansen.
Støtte Ukraina på slagmarken og ved forhandlingsbordet, så lenge det trengs
Høyre har ved flere anledninger presset på for å få regjeringen til å øke Norges støtte til Ukraina. Vi vil prioritere støtte til produksjon av forsvarsmateriell i Ukraina og se styrkingen av norsk og ukrainsk forsvarsindustri i sammenheng.
Jobbe aktivt for norsk EU-medlemskap og være en sterk og konsekvent forsvarer av EØS-avtalen og resten av avtalene vi har med EU
Høyre mener at Norge er best tjent med fullt EU-medlemskap, og vil ta ansvar for å løfte den debatten. EØS-avtalen gjør Norge rikere og tryggere, men den dekker ikke alle våre behov for samarbeid med EU. Høyre vil sørge for at Norge innfrir våre forpliktelser i henhold til EØS-avtalen. Et velfungerende EØS-samarbeid gjør det mer sannsynlig at vi får til samarbeid med EU også på andre felt.
Fremme frihandel, multilateralt samarbeid og en regelbasert verdensorden
Som en liten og åpen økonomi er Norge tjent med en verden hvor rett går foran makt. Det krever at vi konsekvent respekterer og fremmer folkeretten. Høyre vil arbeide for nødvendige reformer av FN og Verdens handelsorganisasjon, for å sikre effektivitet og legitimitet. Vi vil være en pådriver for frihandel og inngåelse av handelsavtaler med tredjeland, herunder utviklingsland.
Dette er problemet👇
Norge har ikke lenger utenrikspolitisk overskudd til å opprettholde det samme globale engasjementet for fred og utvikling som vi har hatt. EU utvikler nå store politikkpakker i høyt tempo, hvor deler av politikken er EØS-relevant og andre deler ikke. Det er ekstremt krevende for Norge å henge med på utviklingen, og enda vanskeligere å prøve å påvirke den. Norge ønsker å delta i EUs samarbeid om helse, sikker satellittkommunikasjon og forsvar, men vi kan ikke ta for gitt at EU vil gi oss fullt innpass siden vi ikke er medlemmer.
Dette er Høyres løsning👌
Høyre vil prioritere NATO og Europa, inkludert støtte til Ukraina. Ukraina kan hindre russisk seier hvis Vesten gir nok støtte. Hvis Russland seirer i Ukraina, vil det styrke Moskvas tro på at militærmakt nytter. Det er billigere og mindre dødelig å stoppe Russland nå enn å la trusselen vokse.
NATO er garantisten for norsk sikkerhet, men Norge kan ikke bare være passiv mottaker av sikkerhet fra NATO. Vi må innfri vår forpliktelse til å kunne motstå et væpnet angrep. Vi må kunne delta i internasjonale operasjoner, og vi må ha kontroll på eget territorium, på land, i lufta og til havs.
Ved å inngå forpliktende samarbeid med EU kan vi oppnå mer og utvide handlingsrommet vårt. Det er vår velferd og vår trygghet det dreier seg om.
Områder
Slik skiller vi oss fra venstresiden
Det viktigste først
Vi har begrensede ressurser og må prioritere. NATO og Europa er det viktigste for Norge.
Venstresiden vil fortsette å bruke mye tid og ressurser på Midtøsten, men har ikke oppnådd noe annet enn at Israel ikke lenger vil snakke med den norske regjeringen.
Garantist for NATO
Vi er en garantist for NATO-samarbeidet og mener Norge skal være en ufravikelig partner i denne alliansen. Vi vil imøtekomme dens krav til forsvarsevne og deltagelse internasjonalt.
Flere partier på venstresiden sår tvil om norsk NATO-deltagelse, og reduserer dermed vår sikkerhet. Rødt vil melde Norge ut av NATO. SV vil at Norge skal undergrave NATOs strategiske konsept ved å signere forbud mot atomvåpen.
Vern av EØS
Høyre vil sørge for at Norge innfrir våre forpliktelser, så vi kan være trygge på at vi kan fortsette å nyte godt av rettighetene avtalen gir oss.
Flere partier på venstresiden ønsker å reforhandle eller si opp EØS-avtalen, og ønsker større distanse til EU. Dette vil ramme norske bedrifter og på lengre sikt skade vårt forhold til våre viktigste internasjonale partnere.
Effektivitet i bistanden
Vi vil konsentrere bistanden om færre land og færre tema, og sørge for at resultatene av bistanden formidles.
Partiene på venstresiden er mer opptatt av å bevilge en gitt sum i utviklingshjelp enn å måle resultater.
Dette har vi gjort:
Ført en tydelig sikkerhetspolitikk med tunge investeringer i Forsvaret
Høyre har vært lojal mot NATOs strategiske konsept og gjennomført tunge investeringer i Forsvaret, i samarbeid med våre viktigste allierte i Europa og NATO. Vi har understreket betydningen av EU som sikkerhetspolitisk aktør. EU utfyller NATO og gjør oss alle tryggere.
Vært en tydeligere stemme i Europa
Selv om Norge ikke har stemmerett i EU, skal vi ha en tydelig stemme. Derfor styrket Solberg-regjeringen det europapolitiske samarbeidet mellom de nordiske landene, prioriterte økt politisk deltagelse og løftet flere norske initiativ på den europeiske arena. I opposisjon har vi deltatt aktivt i samarbeidet med våre europeiske søsterpartier gjennom European People’s Party og fremmet norske interesser der.
Støttet opp under FN og en regelbasert verdensorden
Norge er tjent med at rett går foran makt i internasjonale relasjoner. FN er bærebjelken i den multilaterale verdensorden og Høyre har styrket FNs kjernefunksjoner i våre alternative budsjettforslag. Erna Solberg som statsminister ledet pådrivergruppen for bærekraftsmålene. Gjennom FN-70 prosjektet leverte Norge med Høyre i regjering viktige innspill for å styrke FN.
Kartlagt norske interesser i det multilaterale systemet
Høyre la frem stortingsmeldingen om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid. Den identifiserte seks hovedutfordringer for det multilaterale systemet: maktforskyvning østover, stormaktenes preferanse for bilaterale løsninger, liberale verdier under press, misnøye med globalisering som følge av økt ulikhet innad i land, manglende effektivitet og representativitet, og nye globale utfordringer som terrorisme, pandemier, klimaendring og digitale angrep, som alle krever globale løsninger. Meldingens analyser og konklusjoner står seg fremdeles godt.
