Velferdssamfunnet skal alltid stille opp for de som trenger det mest. Høyre har i regjering styrket samfunnets sosiale sikkerhetsnett, blant annet gjennom en stor satsing på barnefamilier og en inkluderingsdugnad i arbeidslivet. 

Barnehageplasser 

Med Høyre i regjering har barnehagen blitt billigere for de som trenger det mest. Dette har vi gjort gjennom å innføre gratis kjernetid, redusert foreldrebetaling og en maksgrense slik at foreldre ikke skal betale mer enn seks prosent av samlet skattbar inntekt for en barnehageplass. Det er viktig at flere barn får mulighet til å gå i barnehage, fordi det legger et godt grunnlag for utvikling, inkludering, læring og språk. 

Flere barn kan delta på fritidsaktiviteter 

Mange barn gruer seg til å komme tilbake til skolen etter sommerferien. Økonomiske forskjeller blir ekstra tydelige når man vokser opp i et hjem som ikke har råd til å reise på ferie. Derfor har vi en nasjonal tilskuddsordning som kan hjelpe disse familiene. Regjeringen har tredoblet pengene til denne ordningen, fra 100 millioner i 2014 til 360 millioner i 2021. Dette gjør at flere tusen barn og foreldre kan få en fin og minnerik ferie til tross for en trang økonomi, gjennom organisasjoner som Røde Kors, DNT og Kirkens Bymisjon. Den nasjonale tilskuddsordningen sikrer at barn som vokser opp i familier med vedvarende lave inntekter også blir inkludert, og målet er å motvirke og dempe konsekvensene av fattigdom. På denne måten sikrer vi at flere barn og ungdom får delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon. 

Økt barnetrygd og engangsstønad 

Barnetrygden er en viktig stønad, ettersom den fører til at færre barn vokser opp i lavinntektsfamilier. I 2019 ble barnetrygden økt for første gang på 20 år. Økningen gir en familie med to barn 2000 kroner mer i året. For barn opp til fylte 6 år er det en særskilt økning på 7200 kroner per barn fra 2021. Denne økningen vil ifølge SSB redusere antall barn som lever i familier med lavinntekt med rundt 3000 barn. 

Engangsstønaden er en stønad til foreldre som får barn uten å ha inntekt som gir rett til foreldrepenger. Regjeringen har økt engangsstønaden ved fødsel og adopsjon kraftig siden vi tok over i 2013. Stønaden har blitt mer enn doblet, fra 47 877 kroner i 2013 til 90 300 kroner fra januar 2021. Den er også skattefri. Dette er et viktig tiltak som betyr mest for dem som har minst fra før.  

Foreldre med syke barn skal få hjelpen de trenger 

Regjeringen har utvidet og forbedret ordningen for pleiepenger som går til foreldre som må ta vare på syke barn. Vi trenger et samfunn som tar vare på familier som rammes av alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser. Foreldrene til syke barn bruker mye tid på nattevåk eller å være i beredskap for barna sine. Da er det bra om de slipper å kjenne på usikkerheten knyttet til sin egen økonomi.  

Før måtte man betale den første uken selv før man mottok pleiepenger. Det trenger man ikke nå. Vi har også fjernet det svært strenge sykdomskravet, slik at det nå er nok at barnet er sykt og med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Før måtte det være livstruende eller svært alvorlig sykdom. Vi økte også aldersgrensen for pleiepenger fra 12 til 18 år for alle grupper, og nå kan begge foreldrene ta ut pleiepenger samtidig.  

Vi har endret reglene slik at foreldre som ikke kan være i arbeid – selv om barnet har tilsyn på dagen, foreldre i beredskap eller foreldre som trenger hvile etter nattevåk over sykt barn, får pleiepenger fullt ut. 

Inkluderingsdugnad 

Inkluderingsdugnaden er en dugnad hvor staten, Nav og private aktører går sammen for å få personer tilbake i arbeid som har nedsatt funksjonsevne eller som av ulike grunner har fått et hull i CVen. Her skal staten gå fremst som et godt eksempel, og har forpliktet seg til at minst fem prosent av alle nyansatte skal være blant denne gruppen.   

Gjennom inkluderingsdugnaden har vi styrket flere arbeidsrettede tiltak. Eksempler på slike tiltak er individuell jobbstøtte (IPS). Dette er en ordning for personer med psykiske helseplager eller rusproblemer, hvor kommunen, spesialisthelsetjenesten og Nav-kontoret jobber sammen og har tett oppfølging.  

Et annet tiltak er funksjonsassistanse. Her får personer med omfattende fysiske funksjonsnedsettelser tilrettelagte oppgaver og oppfølging på arbeidsplassen fra en lønnet assistent. Funksjonsassistanse er et viktig grep for å stanse et varig frafall fra jobb og uføretrygd.  

Et tredje og svært effektivt tiltak er lønnstilskudd og bruk av mentorer. Her får du full lønn for arbeidet du gjør, mens arbeidsgiveren får et tilskudd til å utbetale denne lønnen.