Vil sikre tidlig hjelp til elever som sliter
Styrke tidlig innsats, flere pedagoger i barnehagen, et minstekrav for skolekvalitet, økt kompetanse for de som jobber i skolen, og mer til skoleutvikling er essensielt i regjeringens mål for tidlig innsats og kvalitet i skolen.
For mange elever blir hengende etter tidlig i skoleløpet, og klarer aldri å ta igjen forspranget til klassekameratene. Det vil regjeringen ha slutt på.
Krafttak for tidlig innsats
Mye er bra med norsk skole, men vi har fremdeles utfordringer. De elevene som blir hengende etter allerede i starten av skoleløpet, risikerer å aldri ta igjen det tapte. Mange faller fra i videregående skole, mange ender opp utenfor arbeidslivet og mange får ikke ta del i de mulighetene samfunnet vårt kan by på.
– Med denne stortingsmeldingen vil vi lovfeste at skolene skal hjelpe elevene med en gang problemene melder seg. Læreren skal se hvem av elevene som har bruk for litt ekstra hjelp for å henge med resten av klassen og skolen får et tydelig ansvar for å legge til rette for at disse elevene får den hjelpen de trenger, sa statsministeren.
Bygger videre på “Kunnskapsløftet” og “Lærerløftet”
– Vi mener tiden er moden for at mer av de pengene som staten har brukt på å utvikle skolen skal overføres til kommunene. Det vil gjøre det enklere for kommunene å faktisk ta det ansvaret de har for skolene sine, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
I dag er det ikke alle kommuner og skoler som har like gode forutsetninger for å utvikle seg selv. Vi ønsker oss mer lokalt handlingsrom, men staten kan ikke sitte stille og se på at elevene i enkelte kommuner får en opplæring som er vesentlig dårligere enn elever i andre deler av landet.
Med denne meldingen etablerer vi derfor også en nedre grense for kvalitet.
– Som foreldre skal vi være trygge på at barna våre får god opplæring. Vi skal vite at skolen har et miljø som er trygt og godt. Men vi skal også være trygge på at skolene faktisk tar tak og gjør noe hvis opplæringen eller miljøet ikke er bra nok, sa kunnskapsministeren.
Tiltak i den nye stortingsmeldingen:
Lovfesting av tidlig innsats
- Regjeringen vil gi skolene en lovfestet plikt til å gi elever som henger etter et tilbud om intensiv opplæring i lesing, skriving og regning på 1.-4.trinn.
- Skolen får plikt til å samarbeide med skolehelsetjeneste, barnevern og andre kommunale tjenester om oppfølging av elever.
- Regjeringen vil styrke spesialundervisningen i skolen:
- Regjeringen vil vurdere å stille krav til at alle skoler på barnetrinnet har lærere i spesialpedagogikk.
- Regjeringen vil vurdere å opprette et eget tilbud om videreutdanning for lærere i spesialpedagogikk. I dag finnes det ikke et slikt tilbud.
- Regjeringen har utnevnt en ekspertgruppe for å gjennomgå spesialundervisningen i norsk skole.
Flere pedagoger i barnehagen
- Regjeringen ønsker flere pedagoger i barnehagene, og foreslår derfor å skjerpe kravet slik at flere av de ansatte må være barnehagelærere. Regjeringen tar sikte på at det skal bli én pedagogisk leder per 7 små barn, og én pedagogisk leder per 14 store barn.
- Regjeringen kommer også snart med forslag til ny bemanningsnorm som sikrer hvor mange barn det kan være per voksen.
Innføre en nedre grense for skolekvalitet
- Regjeringen vil innføre en nedre grense for elevens læring og skolemiljø, basert på et utvalg indikatorer.
- Kommuner som havner under grensen skal få støtte og oppfølging.
- Fylkesmannen skal foreta en risikovurdering av kommunene, og vurdere hva som kan være aktuelle tiltak i tett samarbeid med kommunene det gjelder.
- Et aktuelt tiltak vil være Veilederkorpset, som består av erfarne skolefolk som skal bistå kommuner slik at de blir i stand til å drive skolene sine på en god måte.
- Bevilgningene til Veilederkorpset er økt fra 2017, slik at flere kommuner skal få støtte og veiledning.
- Regjeringen vil på sikt vurdere å pålegge kommuner med vedvarende svake resultater å motta hjelp og støtte fra Veilederkorpset.
- Kommuner som havner under den nedre grensen vil også være prioritert når man behandler søknader om videreutdanning for lærere.
- 500 millioner til lokal skoleutvikling
- Regjeringen ønsker at mer midler flyttes nedover i systemet, slik at kommuner og skoler kan drive sin egen kvalitetsutvikling.
- Regjeringen vil fordele 100 millioner kroner i 2017 til lokal skoleutvikling. På sikt vil staten støtte lokal skoleutvikling med opp mot en halv milliard kroner i året.
- Kommunene og skolene skal selv finne ut hva de trenger for å heve kvaliteten i skolen. Målet er at elevene skal lære mer og ha et godt skolemiljø.
- Skolene og kommunene skal samarbeide tett med universiteter og høyskoler for å øke kompetansen til lærere og skoleledere.
Innovasjonsfond til skoleforskning
- Regjeringen vil bruke om lag 50 millioner kroner årlig til lokale forskningsprosjekter i skolen.
- Skoler, kommuner og fylkeskommuner, sammen med forskere, kan søke om midler til å prøve ut tiltak i skolen.
- Økt kompetanse for skoleledere og lærere
- Regjeringen vil gi alle kommuner og fylkeskommuner en plikt til å tilby utdanning i pedagogisk ledelse for nye rektorer.
- Regjeringen vil prøve ut et videreutdanningsprogram for erfarne rektorer, med korte og fleksible moduler, som de kan velge mellom. Først ut er en modul om forebygging og håndtering av mobbing.
- God veiledning er viktig for at nyutdannede lærere skal forbli i yrket. For at flere skal få god veiledning vil regjeringen lage nasjonale rammer for veiledningsordningen for nyutdannede lærere.
Gjennomgang av opplæringsloven
- Regjeringen vil oppnevne et utvalg som skal sikre at opplæringsloven ivaretar målene og prinsippene for grunnopplæringen. Gjennomgangen skal også sikre at lokale skolemyndigheter har tilstrekkelig handlingsrom til å drive kvalitetsutvikling i skolen.
