Er Uber den nye taxien?

Jeg kjører omtrent like ofte med Oslo Taxi eller Norgestaxi som jeg tar Uber. Men fordi erfaringene med taxiene i Oslo strekker seg mer enn tjuefem år tilbake i tid, så gir det dem noen fordeler, men også en del ulemper.

Erfaringene fra å være ung jente alene i taxi midt på natten var ikke alltid like positive. Jeg husker halvtimes lange telefonkøer før det ble konkurranse mellom sentralene på slutten av 90-tallet.

Fordi jeg har tatt taxi så mye, er erfaringene flere – og selvsagt også de dårlige. Og fremdeles får jeg sjåfører med id-kortet sitt snudd så jeg ikke kan se hvem sjåføren egentlig er, eller burde ha vært, som har problemer med å finne fram til steder som burde være landemerker i Oslo.

Selv om jeg da ber om kvittering for å melde fra til sentralen, ender det opp med at jeg ikke gidder.

Hva gagner det meg å bruke timer jeg kunne brukt på produktivt arbeid til å fylle ut klageskjema eller stå i telefonkø for å ringe sentralen?

Samtidig vet jeg at næringa de siste ti årene har gjort en fantastisk innsats for å redusere svart arbeid, taksameterjuks og sjåfører som kjører på andres kjørekort. Seinest i fjor sto 32 sjåfører tiltalt i Oslo for å ha kjørt med falske kjøresedler. Det var ett av taxiselskapene som selv ba om storkontroll for å få ryddet opp. Det skal de har ros for.

Derfor skjønner jeg at mange i taxinæringa føler det urettferdig når de møter en ny aktør, når de selv faktisk har gjort en innsats for å rydde opp. I tillegg ser de at en ny forretningsmodell får fotfeste uten å forholde seg til de samme reguleringer som dem selv.

Krav om like konkurransevilkår er forståelig og også ønsket fra politisk hold. Men hvorfor skal like konkurranseforhold og reguleringer med nødvendighet være de samme som gårsdagens? Kanskje vi skal regulere dagens taxinæring etter Ubers forretningsmodell, ikke omvendt?

For å sikre din og min trygghet skulle det vel bare mangle at vi visste hvem sjåføren var før vi setter oss inn i en bil? At vi kan få se andre passasjerers erfaring med sjåføren, à la Tripadvisor? At vi skal kunne godta både rute og pris før henting? At vi som registrerte kunder kan evaluere sjåføren og også få kvitteringen digitalt etter turen?

Tenk hvilken revolusjon innen kundeservice, trygghet og kontroll dette kunne ført til å næringa?

Det er dette tjenesten Uber tilbyr meg som passasjer i dag. Utfordringen med id-løse sjåfører er løst, sjåføren vil være avhengig av gode tilbakemeldinger for å kunne konkurrere, reisen og betalingen kan spores, og skulle noe skje kan politiet hente ut data på hvem som kjørte og hvor.

Hva om disse passasjervennlige reguleringene ble forutsetning for persontransport, for å beskytte kunden, ikke dagens reguleringer som først og fremst beskytter en eksisterende forretningsmodell og staten for skattesnyteri?

Hvem ville du skulle kjørt datteren din hjem fra byen – sjåfører regulert med sikte på å beskytte datteren din eller med sikte på å beskytte dagens drosjeselskapers forretningsmodell?

Innlegget ble først publisert i Dagbladet den 09. februar 2017.

Les om hvordan Høyre skal gjøre gatene trygge her.
Les om Høyres kollektivsatsing her.