Yrkesfagelever får tidligere spesialisering
Kunnskapsministeren forsterker satsingen på yrkesfagene og fornyer yrkesfagutdanningen.
Vi innfører ny struktur på yrkesfag fra høsten 2020. Det blir den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006. I følge SSB vil vi mangle 90 000 fagarbeidere i 2035. Det er helt avgjørende at vi lykkes med yrkesfagløftet. Dette er et viktig bidrag til det arbeidet.
– Yrkesfagelever skal få tidligere spesialisering og lære mer om faget de skal jobbe med. Vi gir også IKT, salg, frisør og tradisjonshåndverk et nytt løft i nye utdanningsprogrammer, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.
Dagens utfordringer
Dagens yrkesfagutdanning har flere utfordringer.
- Elevene kommer for sent i gang med spesialiseringen, og får ikke nok kunnskap i faget før de skal ut i lærebedrift
- Utdanningsprogrammene er for vide, og elever med svært ulike fag må følge samme læreplaner det første året. Elevene bruker mye tid på dag de ikke trenger. For eksempel må elever som skal bli frisør ha samme opplæring som de som skal bli båtbyggere det første året
- En del elever opplever at kompetansen deres ikke er etterspurt, og sliter med å få læreplass eller jobb etter fullført utdanning
Ny yrkesfagutdanning
Ny yrkesfagutdanning skal gi elevene den kompetansen som norsk næringsliv trenger. Det vil også styrke elevenes kompetanse før læretiden, og øke muligheten deres til å få læreplasser og jobb etter fullført fagbrev.
– Den nye yrkesfagutdanningen vil gi elevene den kompetansen bedriftene og arbeidslivet trenger. Det vil styrke elevenes muligheter til å få læreplasser, og de med fagbrev vil få lettere jobb enn ufaglærte, sier Sanner videre i en pressemelding.
Regjeringen tar tre overordnede grep:
- Flere skal få tidligere spesialisering og mer spesialisering. Elevene skal få mer fordypning i faget de skal jobbe med før de blir lærlinger, noe næringslivet sier er viktig for å lykkes. Hvis du vil bli tømrer, skal du få mer av tømrerfaget, og mindre av andre ting.
- Vi utvidet antall utdanningsprogrammer fra åtte til ti. Det vil samle elever som har mer faglig innhold til felles, og løfter samtidig IKT, tradisjonshåndverk, frisør og salg frem i egne utdanningsprogrammer. Dette er etterspurt kompetanse.
- Vi faser ut lærefag som i flere år nesten ikke har hatt lærlinger, og ikke lenger er etterspurt i arbeidslivet.
– Elevene skal lære mer om faget de skal jobbe med tidligere i utdanningsløpet. En som skal jobbe med IKT skal få mer av IKT-faget, og mindre av andre ting. Det vil motivere elever og redusere frafall og omvalg, sier Sanner.
Ingen rammes
Utdanningsprogrammene design og håndverk og service og samferdsel vil bli erstattet av fire nye utdanningsprogram, og det faglige innholdet vil bli videreført i disse nye programmene. Vi endrer, og legger ikke ned. Hvis barnet ditt har søkt yrkesfag i et av disse to utdanningsløpene, er det ikke grunn til bekymring. Faget vil bli videreført i ny form.
Lærefagene som vi faser ut vil ikke ramme noen elever som tar yrkesfag i dag eller som skal begynne i yrkesfag til høsten. Det er lærefag som ingen tar, og som ikke lenger er etterspurt eller gir jobb.
Slik blir utdanningsprogrammene fra 2020
Ny struktur bygger på et omfattende utredningsarbeid. Partene i arbeidslivet har gitt innspill i ni faglige råd og fem ekspertutvalg. I tillegg har Utdanningsdirektoratet gitt sin vurdering, og det har vært høring.
Slik blir det seende ut – de nye i kursiv:
- Bygg- og anleggsteknikk
- Elektro
- Helse- og oppvekstfag
- Naturbruk
- Restaurant og matfag
- Teknikk og industriell produksjon
- Design og tradisjonshåndverk
- IKT og medieproduksjon
- Salg, service og reiseliv
- Frisør, blomster- og interiørdesign
Regjeringens yrkesfagsatsinger i perioden 2013 – 2018:
- Økt lærlingtilskuddet med 21 000 kroner per kontrakt. Gjør det lettere for bedrifter å ta inn lærlinger.
- Skjerpet kravet om bruk av lærlinger overfor bedrifter som vil vinne offentlige anbud.
- Laget en egen strategi for å øke antall lærlinger i statlige virksomheter.
- Gitt yrkesfagelever rett til påbygg etter ferdig fagbrev. Gjør veien fra yrkesfag inn til høyere utdanning enklere.
- Innført praksisbrevet som et praktisk toårig løp. Er et supplement til ordinære opplæringsløp.
- Satt ned et utvalg som skal se på om opplæringstilbudet i videregående gir elever kompetansen de og arbeidslivet trenger fremover
- Regjeringen styrker yrkesfag og fagskolene med over 70 millioner kroner i 2018. Det kommer på toppen av om lag 600 millioner i yrkesfagløft mellom 2013-2017.
Høyres skolepolitikk
Vil du vite mer om Høyres skolepolitikk? Ta en tur innom disse sidene:
