Bioteknologi

Høyre vil fremme mulighetene for behandling og forebygging av sykdom innen bioteknologi innenfor forsvarlige etiske rammer.

Den teknologiske utviklingen går raskt, og skaper både nye muligheter og etiske dilemmaer. Høyre legger til grunn at etikk og verdier skal sette rammene for bruk av teknologi. Samtidig må også etiske hensyn og verdier drøftes og avveies i lys samfunnsutviklingen og de mulighetene som teknologien gir.

Høyre legger til grunn at alle mennesker har en iboende og ukrenkelig egenverdi. Av dette følger det at alle mennesker har samme verdi, uavhengig av egenskaper, evner og funksjonsnivå. Menneskelig liv kan derfor ikke graderes eller rangeres. Det følger også av dette at ingen mennesker skal brukes som middel for andre mennesker. Høyre ønsker et samfunn der det er plass for alle.

Høyres løsninger:

  • Føre-var hensynet skal legges til grunn i bioteknologiske spørsmål
  • Andre lands reguleringer kan være et relevant hensyn, men må alltid vurderes i lys av vårt eget syn på etikk, verdier og hva som er en hensiktsmessig nasjonal regulering.
  • Genterapi og genredigering kan gi bedre medisinsk behandling for en rekke ulike sykdommer og tilstander. Bruk av såkalt somatisk 3 genterapi som innebærer endringer i pasientens egne celler uten at dette går i arv, må underlegges ordinær vurdering av medisinsk nytte, kostnader og risiko for den enkelte.
  • Genterapi og genredigering som ikke har et medisinsk formål, men kun som tar sikte på å forbedre menneskelige evner og egenskaper, ikke skal tillates.
  • Genterapi og genredigering som medfører endringer i arvelige anlegg kun skal tillates dersom risikoen for uønskede konsekvenser kan utelukkes, også for fremtidige generasjoner.
  • Det bør åpnes for mer forskning på genterapi.
  • Befruktning av egg for forskningsformål alene vil innebære en instrumentell tilnærming til menneskelig liv, som ikke kan aksepteres.
  • Det kan være legitimt å forske på befruktede egg som er overtallige og uansett skal destrueres, på noen vilkår. Forskning kan bare tillates i inntil 14 dager etter befruktning, da det fra dette stadiet starter en ny utvikling av et embryo.
  • Forskning på embryo vil krysse en grunnleggende etisk grense som er viktig for å verne menneskets ukrenkelige egenverdi.
  • Tilbudet om assistert befruktning må utvides til enslige, dersom vilkårene om å gi barnet trygge og gode oppvekstforhold er oppfylt i det enkelte tilfelle.
  • Alle donorbarn født ved donasjon i Norge, ved fylte 15 år skal ha rett til å få vite sitt biologiske opphav.
  • Eggdonasjon, med kjent donor, skal tillates.
  • Lagring av egg og eggstokkvev på medisinsk grunnlag også skal omfatte medisinske tilstander som kan medføre infertilitet i ung alder.
  • Surrogati ikke skal være tillat.
  • Det offentlige ikke skal tilrettelegge for rutinemessig screening av egenskaper, tilstander eller sykdom hos et foster, uten at det foreligger en særskilt risiko som tilsier dette.