Forskning

Forskning
Kunnskapsminister Torbjørn Røe isaksen 
Satsing på forskning gjør at vi får kunnskap og kompetanse om hvordan vi møter store samfunnsutfordringer, og utvikler oss som mennesker.

Vi vil investere mer i forskning for å stimulere til utvikling av et godt og bærekraftig samfunnsliv og et konkurransedyktig næringsliv også i fremtiden.

Best på forskning

Ny innsikt og erkjennelse gjør at vi utvikler oss som mennesker, og kunnskap og kompetanse er utgangspunktet for hvordan vi møter store samfunnsutfordringer. For å ha et robust næringsliv og et konkurransedyktig Norge fremover, må vi stimulere til forskning av høy internasjonal kvalitet. Norge kan aldri bli billigst, men vi kan bli best. Da må vi ha fagmiljøer i verdensklasse. For å få til det må vi både prioritere og tenke langsiktig.

Taktskifte i forskningspolitikken

Et av regjeringens hovedprosjekter er å realisere kunnskapssamfunnet. Derfor prioriterer vi forskning. Vårt mål er at 3 % av BNP skal gå til forskning innen 2030. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017 innebar en samlet bevilgning til forskning og utvikling på 34,5 mrd. kroner, viser en analyse fra NIFU. Det er 1,9 mrd. kroner mer enn i vedtatt budsjett for 2016, noe som er en realvekst på 3,1 %. De offentlige bevilgningene til forskning utgjør med dette 1,07 prosent av BNP i 2017.

En vellykket forskningspolitikk bidrar til å bygge broer mellom akademia, samfunns- og næringsliv. Vi vil satse mer på kommersialisering av forskning. Dette vil stimulere til innovasjon og økt verdiskaping.

Langsiktige ambisjoner

Regjeringen har lagt frem, og Stortinget har vedtatt, en Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Dette er en milepæl for norsk forskning og høyere utdanning, og det gir næringslivet og forsknings- og utdanningsmiljøene forutsigbarhet og langsiktighet.

I planen trekker regjeringen opp ambisiøse mål for satsing på infrastruktur innenfor forskning, rekrutteringsstillinger og god deltakelse i det europeiske forskningssamarbeidet, Horisont 2020.

I tillegg gjennomfører vi en strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Reformen skal sikre høy kvalitet i fagmiljøer og forskning, slik at disse kan hevde seg både nasjonalt og internasjonalt.

Aktiv i EUs forskningssamarbeid

Norsk forskning må holde høy internasjonal kvalitet. Høyre prioriterer aktiv norsk deltakelse i EUs forskningssamarbeid, og vil utvikle internasjonalt samarbeid med ledende forskningsnasjoner.

Høyres løsninger:

  • Styrke den offentlige forskningsinnsatsen ytterligere for å nå målet om at de totale forskningsinvesteringene skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, hvorav 2 prosent bør utgjøres av privatfinansiert forskning.
  • Gjennomføre Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
  • Stimulere til mer forskning i næringslivet og tettere samarbeid mellom forskning og næringsliv, blant annet gjennom SkatteFunn-ordningen, Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og andre næringsrettede programmer i Forskningsrådet.
  • Etablere et vitenskapelig rådgivende organ for regjeringen for å fremme utdannelse og forskning av høy kvalitet og relevans på tvers av alle samfunnssektorer.
  • Utvikle sterkere forskningsinstitutter. De anvendte forskningsinstituttene har en nøkkelrolle for omstilling og innovasjon.
  • Videreutvikle nærings-PhD og offentlig-PhD og innføre tilsvarende ordninger for post.doc.
  • Gi forskningsinstitusjonene ressurser til å opprette flere vitenskapelige stillinger.
  • Styrke prinsippet om åpen forskningspublisering for å gjøre kunnskapen tilgjengelig for flere.
  • Satse på EUs forskningsprogrammer og sikre rammebetingelser for norske aktører som deltar i EU-prosjekter.