Yrkesfag

Vil vil at et bedre samarbeid mellom rådgivningstjenesten i ungdomsskolen, de videregående skolene og næringslivet for å gi elevene bedre veiledning om yrkesfagene.

• Gi arbeidslivet og partene større innflytelse over innholdet i yrkesopplæringen.
• Sørge for oppdatert og kvalitetssikret utstyr ved de yrkesfaglige studieretningene.
• Øke utstyrsstipendet.
• Ha flere fleksible løp med større muligheter for å kombinere praksis og skole.
• Sørge for at elevene møter mer moderne og oppdatert utstyr i skolen ved å gjennomføre en forsøksordning der stat, fylke og industri samarbeider om deling av avansert utstyr mellom flere skoler. Ved å bruke en mobil enhet, for eksempel en utstyrsbuss, kan man betjene flere skoler i et område.

• Det er fortsatt nødvendig å få flere unge til å velge yrkesfag. For å få til dette må vi tidlig vise ungdom mulighetene yrkesfag gir og gjøre det relevant for ungdommer. Vi vil blant annet tilby yrkesfaglig valgfag i ungdomsskolen og legge til rette for flere profilskoler på ungdomstrinnet.
• Øke bruken av YSK (yrkesfaglig- og studieforberedende kompetanse) som gjør det mulig å kombinere yrkesfag og studiespesialising på videregående.

• Gjøre fagskolene og høyere yrkesfaglig utdanning bedre kjent som videreutdanningsmulighet.
• Videreutvikle utdannelsesløp (Y-veien) som gir større utviklingsmuligheter og bedre overgang mellom fagbrev og høyere utdannelse.
• Støtte yrkeskonkurranser som en viktig arena for å synliggjøre yrkesfagene og bygge fagstolthet og mestringsglede hos yrkesfagelever, for eksempel Skole-NM og Yrkes-NM.

Vi skal fortsette å øke lærlingtilskuddet og ha som mål at det på sikt skal ligge på samme nivå som kostnaden til en yrkesfaglig skoleplass.

Vi vil starte et forsøk i utvalgte bransjer med et eget fond for å få flere lærlingplasser, etter modell fra Danmark.

Høyre vil legge til rette for at elever med lese- og skrivevansker skal få muligheten til å ta forberedende eksamen til fagprøven muntlig. I dag er det for vanskelig for disse elevene, og vi risikerer å miste mange praktikere som trengs i arbeidslivet.

Norge trenger utenlandsk arbeidskraft og utenlandske arbeidstagere står nå for rundt 20 % av den samlede sysselsettingen. Mange av disse har med seg en fagkompetanse fra sitt hjemland som er viktig for Norge. Ved å åpne for at fagprøven kan gjennomføres på engelsk i enkelte fag vil det bli lettere for bedrifter å sørge for at de ansatte kan ta fagbrevet. Krav for fagbrev for voksne er fem års relevant arbeidserfaring, og dersom bedriften mener at arbeidstageren har relevant kunnskap, mener Høyre at språk ikke skal stå i veien.