Psykisk helse
Alle har en psykisk helse. Høyre jobber for at de som trenger hjelp med psykiske helseutfordringer skal få rask og god hjelp.
Høyre vil
Utdanne og ansette flere psykologer
Høyre i regjering har sørget for å etablere flere studieplasser for psykologer. I 2020 var det ca. 2600 flere årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid sammenliknet med 2016.
Vi har også innført krav om at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Denne satsingen vil Høyre videreføre i årene som kommer, slik at vi har nok personell tilgjengelig for å hjelpe de som trenger det.
Utvide og styrke ordningen fritt behandlingsvalg
Fritt behandlingsvalg betyr at du som pasient kan velge behandling på offentlig godkjente private klinikker, på statens regning. Alternativet er at kun de med god råd vil ha muligheten til å kjøpe behandling privat.
Rundt 60.000 mennesker har benyttet seg av denne ordningen, som venstresiden går til valg på å fjerne. Denne ordningen er særlig viktig for de som sliter psykisk, fordi det gir mennesker med ulike psykiske utfordringer flere behandlingsalternativer å velge mellom.
Gi et bedre behandlingstilbud til de som sliter psykisk
Derfor innfører vi pakkeforløp for psykisk helse for å gi en mer forutsigbar og rask behandling. Mange unge opplever press og bekymringer i hverdagen. Derfor har vi laget en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.
Det må bli enklere å få hjelp og vi må hjelpe barn og unge der de lever livene sine: i familien, i barnehagen og på skolen.
Halvere ventetiden ved henvisning til BUP/DPS
Høyre lover maks tre uker ventetid ved henvisning til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og distriktpsykiatrisk senter (DPS). Dette er en halvering av dagens ventetider.
En uke kan vare veldig lenge når du sliter psykisk. Derfor er det viktig å sikre at ventetiden for å få hjelp går ned, slik at flere kan få livene sine tilbake raskere.
Ha mer oppsøkende og forebyggende hjelp
ACT- og FACT-team er en modell for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser.
Høyre går til valg på å bygge ut disse teamene og sørge for at de kan nå mennesker som trenger hjelp over hele landet.
Dette er problemet
Det er satset stort på psykisk helse de siste årene. Likevel ser vi en stor vekst, særlig blant unge, som har psykiske helseplager.
Angst og depresjon er lidelsene som rammer flest. 1 av 4 vil få en angstlidelse i løpet av livet og 1 av 5 vil bli rammet av depresjon, 1 av 10 ungdommer har en spiseforstyrrelse, og annenhver kvinnelig student oppgir at de har psykiske helseplager.
Vi fanger ikke alltid opp alle de som sliter. Mange opplever også å ikke få hjelp raskt nok. Ventetidene for psykisk helsehjelp ble redusert med ni dager for barn og unge mens Høyre satt i regjering. Men fremdeles oppleves ventetiden som for lang for mange. Enkelte opplever også at de faller mellom to stoler, hvor de er for syke til å ha det bra, men for «friske» til å bli henvist til psykisk helsehjelp.
I Høyres plan for psykisk helse pekes det særlig på fem hovedproblemstillinger.
- Mange med psykiske plager oppsøker ikke hjelp
- Mange som ber om hjelp, får det ikke
- De som får hjelp, får det ofte for sent
- Mange blir kasteballer i systemet
- Det er ikke all hjelp som gir effekt
Dette er Høyres løsning
Høyre mener at hjelpetilbudet må løftes over hele linjen – for alt fra lavterskel hjelp til helsehjelp psykisk helsevern. Døgnkapasiteten i psykisk helsevern må økes både innen psykisk helse for barn og unge (PHBU) og i voksenpsykiatrien (VOP). Vi foreslår en økning i tråd med den ferske framskrivingsmodellen for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling som er utarbeidet av helseforetakene.
Høyre vil fortsette arbeidet med å redusere ventetider og sørge for at flere som sliter psykisk skal få god hjelp, raskt. Vi vil også styrke det forebyggende arbeidet. Dersom vi tar tak i problemer folk opplever på et tidlig tidspunkt, vil vi kunne forhindre at de får vokse seg store. De aller fleste som trenger hjelp har heldigvis ikke behov for langvarig behandling. Hjelp som hjelper vil for de fleste være en lavterskeltjeneste uten henvisning, der en møter kvalifisert personell eller et digitalt hjelpetilbud.
I Høyres plan foreslås en stor utrulling av et veldokumentert behandlingstilbud for de psykiske lidelsene som rammer flest (angst og depresjon). I dag er det omtrent 70 kommuner og bydeler som tilbyr Rask psykisk helsehjelp. Høyre vil at alle kommuner skal ha et slikt tilbud innen 2030. I mindre kommuner der befolkningsgrunnlaget ikke legger til rette for et robust fagmiljø, foreslår vi at kommuner går sammen om å opprette og drifte tilbudet. For å fange opp barn og unge tidligere vil Høyre også starte forsøk med utvikling og opprettelse av Rask psykisk helsehjelp-ung, med styrket kunnskap om sosiale medier, mobbing og familie.
Mange som er syke og trenger hjelp, møter et system som er så komplekst at man ikke klarer å be om hjelp. Høyre mener det er viktig å bygge et lag rundt de mest sårbare pasientene og foreslår å opprette ACT- og FACT team i hele landet der det er grunnlag for det, slik at pasientene opplever at tjenestene opptrer som et team rundt dem.
Høyre vil også fortsette satsingen på å utdanne og ansette psykisk helsepersonell slik at vi har nok folk tilgjengelig for å kunne hjelpe de som trenger det.
Dette har vi gjort i Regjering:
- I 2019 var det nærmere 2 500 flere årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid enn det var i 2016. Det er den sterkeste veksten i årsverk vi har sett siden opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 2008.
- Fra 1. januar 2021 måtte kommuner ha psykologkompetanse. Opposisjonen stemte mot dette i Stortinget. 93,8 prosent av kommunene har nå denne kompetansen på plass.
- I perioden 2013 til 2019 har kommunene hatt mulighet til motta et tilskudd per psykologårsverk de rekrutterer. I 2019 ble det gitt tilskudd til totalt 616 psykologstillinger i 381 kommuner og bydeler. Dette er en økning på 486 stillinger siden 2013.
- I 2020 er det bevilget 22 millioner kroner til rask psykisk helsehjelp. Gjennom rask psykisk helsehjelp kan personer fra 16 år og oppover få tidlig og lett tilgjengelig hjelp for angst, depresjon og søvnvansker. Tilbudet er gratis og man trenger heller ikke legehenvisning.
- I revidert nasjonalbudsjett for 2019 bevilget vi 5 millioner kroner til utvikling av digitalt mestringsverktøy i kommunene for plager som angst, depresjon og søvnvansker.
- Fra 2013 til 2017 økte antall helsesykepleiere (årsverk) med 544 årsverk. Fra 2017 til 2018 økte antallet helsesykepleiere med ytterligere 125.
Slik skiller vi oss fra venstresiden
Høyre mener at alle gode krefter i samfunnet skal tas i bruk for å sikre at flere skal få god psykisk helsehjelp raskt. Derfor innførte vi fritt behandlingsvalg slik at folk kan velge å få behandling på private klinikker på statens regning, fremfor at kun de med god råd skal få kjøpe privat behandling.
Høyre vil jobbe for at enda flere får velge den behandlingen som passer seg.
En samlet venstreside gikk til valg på å fjerne pasientrettigheten fritt behandlingsvalg. Nå har regjeringen varslet at ordningen skal avvikles fra 2023.
Det betyr at kun de med god råd vil ha muligheten til å kjøpe privat behandling, mens vanlige folk vil måtte vente i offentlig kø. Det er en todeling av helsetjenesten som Høyre ikke vil akseptere.
