Dette er problemet

Verden er i endring. Russlands angrepskrig mot Ukraina har snudd opp ned på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Digitaliseringen av samfunnet øker risikoen for cyberangrep og digitale trusler. Pandemien avdekket store sårbarheter i samfunnet med tanke på blant annet helseberedskap og forsyningssikkerhet. I årene fremover vil virkningene av klimaendringene bli stadig tydeligere. Dette krever at Norge styrker den sivile beredskapen.

I løpet av åtte år i regjering har Høyre tatt flere viktige grep for å styrke beredskapen i Norge. Samtlige av Gjørv-kommisjonens anbefalinger er fulgt opp, gjennom politireformen har politiet fått tilført flere tusen nye årsverk, Forsvaret er vedtatt økt med til sammen over 6000 flere ansatte, soldater og reservister frem mot 2028, ny lov om nasjonal sikkerhet ble vedtatt i 2019, for å nevne noe. I tillegg har Høyre i regjering gjennomført flere store investeringer i materiell og anlegg i politiet, blant annet Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud. Solberg-regjeringen la frem to stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet, den første i 2016 om beredskap og den andre i 2020 med fokus på forebygging.  

Arbeidet med å styrke beredskapen og samfunnssikkerheten må være kunnskapsbasert og tilpasset den verden vi lever i. Vi må arbeide aktivt for å sikre en best mulig samlet utnyttelse av de ressurser vi rår over – både sivile og militære – for å styrke den totale beredskapen.

Dette er Høyres løsning

God beredskap viser seg først når krisen inntreffer. En krise kan være utløst av hendelser fra naturens side, eller den kan komme av enkeltpersoners eller nasjonalstaters handlinger. God samfunnsberedskap betyr at vi evner å samhandle nasjonalt og lokalt, og at vi har tydelige ansvarsforhold og kommandolinjer mellom sivile og militære aktører med god kompetanse på alle nivåer.

Et godt samarbeid mellom politiet og Forsvaret er viktig i en krisesituasjon. Høyre står ved at det er politiet som innehar den nasjonale kriseledelsen ved en alvorlig hendelse. Samtidig skal det være mulig å påkalle Forsvarets bistand raskt og effektivt dersom det er behov for det. Sivilforsvaret har også en viktig funksjon som forsterkningsressurs og skal fortsette å fungere som dette.

Høyre vil gjøre samfunnet mer motstandsdyktig mot digitale trusler. Det innebærer blant annet å videreutvikle Nasjonalt Cybersikkerhetssenter som nasjonal responsfunksjon for digitale angrep, øke bevisstheten i både offentlige og private virksomheter om betydningen av god sikkerhetskultur, og delta aktivt i internasjonalt samarbeid om håndtering av trusler fra teknologisk utvikling og hackere.

Høyre har satt ned et beredskapsutvalg som skal utforme tydeligere beredskapspolitiske målsetninger og anbefalinger. Utvalget la i november 2022 frem et forslag i Stortinget om en styrking av rikets sikkerhet og kontraetterretning. Der foreslås det blant annet tydeligere hjemler for å slå ned på ulovlig dronebruk, kriminalisering av samarbeid med fremmed etterretningstjeneste om å utøve påvirkningsvirksomhet og endringer i eksportkontrollforskriften.

Dette har vi gjort

Etablert nasjonalt beredskapssenter for politiet

• Høyre i regjering etablerte Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud i 2020.  Politiets nasjonale beredskapssenter innebærer en vesentlig styrking av beredskapen, da det legger til rette for mer effektiv samhandling og trening ved at de nasjonale beredskapsressursene blir samlet.
• Fra 2017 la Politidirektoratet ansvaret for antidronearbeidet til Bombetjenesten, som i dag er på Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud. Fagansvaret dekker alt om antidronearbeid, fra identifikasjon til bekjempelse. I Høyres alternative statsbudsjett for 2023 vil Høyre styrke antidronearbeidet med 15 millioner kroner. Høyre har også fremmet forslag i Stortinget om å gi politiet flere hjemler for effektivt å reagere mot ulovlig bruk av droner.

Samlokalisert nødetater

• Som ledd i politireformen har Høyre i regjering satt i gang en samlokalisering av politiets operasjonssentraler med brann- og nødredningssentraler.

Styrket beredskapen i nord

• Høyre i regjering styrket beredskapen i nord. Vi startet innfasing av nye redningshelikoptre og etablering av basestasjoner som gir god nok HF-dekning i de nordligste havområdene. Vi startet også arbeidet med å etablere en ny redningshelikopterbase i Tromsø. I Høyres alternative statsbudsjett for 2023 foreslår vi å styrke kystberedskapen med 20 millioner kroner mer til Redningsselskapet.

Bedre brannutdanning

• Høyre i regjering satte i gang en forbedring av brannutdanningen gjennom å etablere en ny fagskole for brann- og redningspersonell ved Norges brannskole i Tjeldsund kommune. Høyre i regjering bevilget 139,1 mill. kroner i 2021, fordelt mellom DSB og Statsbygg, for å arbeide videre med etableringen.