Kultur, idrett og frivillighet

Høyre mener at kulturlivet, frivilligheten og medieoffentligheten er selvstendige byggesteiner i samfunnet. De skal kunne utvikle seg mest mulig på egne premisser, uten statlig overstyring, men det offentlige skal legge til rette for utvikling og et mangfold av private og offentlige finansieringskilder.

Prioritere å styrke fritidstilbudet til ungdom i områder med levekårsutfordringer, for eksempel møteplasser, sommerjobber, fritidsklubber og fritidsaktiviteter, gjerne gjennom frivilligheten.

Dette vil vi gjøre for å redusere byråkratiet, forbedre oppgavedelingen, forenkle søknadsprosesser og rapportering og få en mer åpen og demokratisk forankring.

Bidra til kvalitet og mangfold i kulturlivet med sterkere vektlegging av kulturens næringspotensial.

Videreutvikle og trappe opp filminsentivordningen for film- og serieproduksjon til en internasjonalt konkurransedyktig ordning som fremmer bærekraft. Vi vil overføre ansvaret for den fra Kultur- og likestillingsdepartementet til Næringsdepartementet.

Høyre vil gjøre det lettere for private og næringslivet å samarbeide med det offentlige, ved å gjeninnføre gaveforsterkningsordningen og gjøre det mulig å få skattefradrag for gaver og sponsorbidrag til kultur – både for bedrifter og enkeltpersoner

Høyre vil ivareta nasjonalt viktige kulturbygg og bidra til at viktige satsinger og rehabiliteringsprosjekter av kulturbygg i hele landet kan gjennomføres. Samtidig vil vi rehabilitere Nationaltheatret innenfor en nøktern ramme.

Vi vil også bidra til et større mangfold i kunst- og arkitekturundervisningen.

God språkforståelse er viktig for å forstå samfunnet, og det er den viktigste kulturelle fellesmarkøren vår. For Høyre er det viktig å legge til rette for leseinteresse og -ferdigheter så tidlig som mulig. Bibliotekene har en viktig rolle som møteplass og for å gi leseglede, og må styrkes ytterligere. Norsk språk er også avgjørende for forståelsen av våre skandinaviske søsterspråk, og sammen bidrar dette til en felles skandinavisk identitet som Høyre ønsker å ta vare på.

Høyre vil bygge oppunder både bokmål og nynorsk som skriftspråk, og vi vil styrke det nordiske språksamarbeidet. Vi vil styrke produksjonen av norsk skjønn- og faglitteratur og bidra til at den når ut til et større internasjonalt publikum, og evaluere bokloven med sikte på å styrke konkurransen i bokmarkedet. Samtidig vil sørge for at bibliotekene styrkes for å bidra i et nasjonalt leseløft.

Vi vil også fremme samarbeid om norske og nordiske språkmodeller for kunstig intelligens.

Vår kulturarv er en viktig del av vår demokratiske og historiske infrastruktur. I dagens verdenssituasjon er kunnskap om egen kultur viktigere enn på lenge. Bare vi kan ta vare på vår kultur, og Høyre vil styrke arbeidet.

Derfor vil vi sette ned et utvalg som skal utarbeide et forslag til en norsk kulturkanon – en liste over de viktigste verkene i Norges kunst- og kulturarv. Vi vil også utarbeide gode beredskapsplaner for å ivareta norsk kulturarv i krise og krig.

Vi vil ivareta nasjonalt viktige kulturbygg og bidra til at viktige satsinger og rehabiliteringsprosjekter av kulturbygg i hele landet kan gjennomføres. Samtidig skal Nationaltheatret rehabiliteres innenfor en nøktern ramme.

Ytringsfriheten er fundamental for demokratiet og må beskyttes kontinuerlig. Høyre vil opprettholde mediemangfoldet og sørge for gode og forutsigbare rammevilkår for mediene. Ytringsfrihetskommisjonen ga oss verdifull innsikt i hvor friheten er truet i dag, og vi vil treffe målrettede tiltak for å styrke ytringsfrihetens plass og utvide ytringsrommet.

Høyre skal motarbeide politiske og sosiale innskrenkinger av ytringsfriheten, og etablere en digital hjelpeportal som kan samle og synliggjøre lovverkets grenser for ytringsfrihet.

I tillegg vil vi endre ordlyden i straffelovens § 185 om hatefulle ytringer, for å gjøre bestemmelsen lettere å forstå, i tråd med anbefalinger fra Ytringsfrihetskommisjonen.

Erfaringene med de algoritmestyrte sosiale mediene siden de kom, er at det er behov for sterkere regulering. For mange unge får tilgang på innhold de ikke burde se, og algoritmene forsterker ekkokamre på en måte som vil være skadelig for samhold og demokrati på sikt. Norge bør gå foran der vi kan, og arbeide for internasjonale regler der vi må.

Vi vil blant annet jobbe for strengere, internasjonal regulering av algoritmestyrte sosiale medier, for å ivareta personvernet og for å forhindre manipulering av brukerne.

I tillegg vil vi innføre en myndighetsbestemt aldersgrense på 15 år for sosiale medier, og kreve at norske brukere verifiserer sin alder, for eksempel med elektronisk ID.

Vi vil også jobbe for en strengere regulering av, og eventuelle forbud mot, digitale plattformer som eies av selskaper med tilknytning til land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.

Frie og uavhengige medier er en av grunnsteinene i demokratiet. Det offentlige skal legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale gjennom gode rammevilkår for mediene. I en tid med økt polarisering og spredning av uriktig informasjon, blir redaktørstyrte medier med høy tillit stadig viktigere. Vilkårene for lokalmedier og medier som driver undersøkende journalistikk skal forbedres. De økonomiske virkemidlene, som nyhetsmedienes momsfritak, skal innrettes plattformnøytralt og understøtte innovasjon og utvikling.

Derfor vil vi blant annet beholde et offentlig finansiert, reklamefritt og allment tilgjengelig NRK, og videreføre ordningen med tilskudd til en kommersiell allmennkringkaster.

Vi vil trappe ned pressestøtten til riksdekkende aviser, styrke den for lokalmedier, etablere ordninger for å tilgjengeliggjøre nyheter for flere, og prioritere midler til digitalisering og et fond for undersøkende journalistikk og verifisering. Og vi vil arbeide for å utjevne den skjeve konkurransen mellom globale selskaper som mottar annonseinntekter fra selskaper i Norge rettet mot et norsk publikum og norske mediebedrifter, og for at slike selskaper også betaler skatt i Norge.