Formuesskatt på arbeidende kapital
Høyre vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital for å skape flere jobber i privat sektor.
Høyre vil
Fjerne formuesskatt på arbeidende kapital
Formuesskatten tapper norske bedrifter for kapital slik at de har mindre igjen til å investere i norske arbeidsplasser. Den gjør det mindre lønnsomt å spare og investere i Norge. Det gir et uheldig konkurransefortrinn for utenlandske eiere.
Norske eiere må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves som urimelig og belastende.
At beskatningen av norske bedrifter skal være konkurransedyktig med sammenlignbare land
Norske eiere må betale formuesskatt på arbeidende kapital uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd.
Skatten på arbeidende kapital er penger norske eiere kunne brukt til å skape arbeidsplasser og overfører. Høyre vil sikre norsk eierskap gjennom å trappe ned formueskatten på arbeidende kapital.
Dette er problemet
Formuesskatten tapper norske bedrifter for kapital slik at de har mindre igjen til å investere i norske arbeidsplasser. Skatten rammer kun norske eiere, noe som gir et uheldig konkurransefortrinn for utenlandske eiere.
Utenom Norge er det bare to andre OECD-land som har formuesskatt. Vi har i dag blant den høyeste eierbeskatningen i OECD, om man ser bort fra boligbeskatning. Dette er uheldig når det private eierskapet av bedrifter i Norge er på vei ned, og når man samtidig vet at Norge trenger flere jobber i privat sektor. På denne regjeringens vakt er formuesskatten mer enn doblet.
Norske eiere må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, noe som oppleves som urimelig og belastende. Norge trenger flere vekstbedrifter i privat sektor. Derfor bør formuesskatten på arbeidende kapital, som i praksis er kjettinger, traktorer og driftsbygninger og lignende, fjernes.
Dette er Høyres løsning
Høyre vil trygge arbeidsplasser og styrke norsk eierskap av norske bedrifter. Vi ønsker et rettferdig skattesystem der man betaler skatt av overskudd, ikke av maskiner, redskaper og kapital.
Derfor vil vi fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, som kun betales av norske eiere. Vi vil samtidig fortsette å øke bunnfradraget slik at flere arbeidstakere og pensjonister slipper å betale formuesskatt. I vårt alternative budsjett for 2023 starter vi med å fjerne hele økningen regjeringen foreslo.
Dette har vi gjort
Halvert skatten på arbeidende kapital
Skattesatsen er redusert fra 1,1 prosent til 0,85 prosent, mens bunnfradraget har økt fra 870 000 kroner til 1,5 millioner kroner. Dessuten har vi innført og gradvis styrket en verdsettelsesrabatt på aksjer og driftsmidler, altså arbeidende kapital, som i dag er på 45 prosent.
Det gir en effektiv skattesats i dag på 0,47 prosent. I sum gjør dette at norske eiere betaler under halvparten så mye formuesskatt på arbeidende kapital i dag, som de ville gjort om skattenivået fra 2013 var videreført. Lavere formueskatt har gitt bedre rammevilkår for norsk eierskap og investeringer i nye arbeidsplasser. Samtidig bidrar de ti prosent rikeste i Norge med en like stor andel av beskatningen i dag som i 2013.
Bedret insentiv til å investere i verdiskapning og nye arbeidsplasser
Skatt er langt mer enn bare en inntekt til staten; skatt er også et styringsverktøy som skaper incentiver og påvirker økonomiske beslutninger for personer og bedrifter. Det er derfor viktig å innrette skatter og avgifter slik at de er til samfunnets beste.
I regjering har vi derfor innført en egen verdsettelsesrabatt for arbeidende kapital, mens rabatten er redusert for sekundærbolig. Dette gir norske skatteytere et sterkt insentiv til å investere i verdiskapende virksomhet som skaper nye arbeidsplasser i stedet for et allerede hett boligmarked.
Senket skattebyrden for vanlige lønnsmottakere og pensjonister
Regjeringens økning i bunnfradraget har bidratt til at antallet som betaler formueskatt er redusert med 100.000 personer. Fortsatt er det likevel en halv million nordmenn som betaler formuesskatt, hvorav halvparten er pensjonister, ifølge beregninger fra Finansdepartementet.
