En bedre ordning for AAP

Den gamle ordningen for arbeidsavklaringspenger funket ikke slik den skulle. Nå skal brukerne få bedre oppfølging av Nav og bli raskere avklart.

Regjeringen endret ordningen med arbeidsavklaringspenger i 2018, fordi ordningen ikke funket slik den skulle. Svært få kom seg tilbake i jobb, flere grupper enn tidligere hadde kommet inn på ordningen, den var mindre målrettet og i ferd med å bli en permanent stønad til for mange som ikke kvalifiserte til andre ordninger.

Slik AAP er lagt opp nå, kan du være sykmeldt i ett år, gå på AAP i tre år, samt forlenge med to år. Dette gir til sammen seks år utenfor arbeidslivet, og fem av de på AAP. Vi i Høyre mener at dette er lang nok tid for Nav til å avklare om du er i stand til å jobbe, eller bør bli uføretrygdet. Er man varig syk, er det uføretrygd som er det riktige tiltaket, ikke AAP.

Vi vet fra forskning, statistikk og erfaring at risikoen for ikke å komme tilbake til arbeid øker med varigheten av fraværet. Det mest usosiale vi derfor kan gjøre, er å la være å endre velferdsstatens innretninger når vi ser at de ikke virker etter hensikten. Nav er nå forpliktet til å gi brukerne av AAP tettere og bedre oppfølging, og vi har utvidet tjenesten slik at du nå kan jobbe 80 prosent ved siden av AAP i ett år, tidligere var dette kun seks måneder. Du kan også motta AAP i seks måneder mens du søker jobb, tidligere var dette kun tre måneder.

Nav har fortsatt plikt til å hjelpe, gjennom arbeidsrettede tiltak og sosialhjelp til de som kvalifiserer til det. Vi ser derfor en midlertidig økning av de som går fra AAP til sosialhjelp, men dette var vanlig også før endringene.