Friskoler

Friskoler er et supplement til den offentlige skolen, og bidrar til mangfold og viktige impulser til hele Skole-Norge.

Godt alternativ

Under 3 % av grunnskoleelevene i Norge går på en friskole. Disse skolene utgjør ingen trussel mot den offentlige skolen, men betyr mye for elever og foreldre som ønsker et alternativt tilbud.

Vi mener det er kvaliteten i utdanningstilbudet som skal avgjøre om en friskole godkjennes, ikke religion eller alternativ pedagogikk.

Større mangfold

I juni 2015 vedtok Stortinget den nye friskoleloven. Den gir en moderat utvidelse av formålsbestemmelsene i loven for å gi rom for økt valgfrihet og større mangfold.

Kravene til grunnlag som fulgte av privatskoleloven videreføres, og suppleres med to nye grunnlag: videregående skole med yrkesfaglig utdanningsprogram og profilskoler. Loven legger til rette for et større mangfold av frittstående skoler enn i dag, og for at flere som har idéer og visjoner kan få mulighet til å bidra til utvikling av skolesektoren.

Krav til friskoler

Loven understreker og presiserer forbudet mot å ta utbytte, blant annet ved nye krav til innsyn og økt dokumentasjonsplikt. Det åpnes også for at det i forskrift kan innføres en ordning som pålegger skolene å godtgjøre at handelen er skjedd på ordinære markedsmessige vilkår.

Vi innfører en karantenebestemmelse som gir Utdanningsdirektoratet mulighet til å gi skolen eller ansvarlige personer forbud mot å være involvert i friskoledrift i en periode. Karantene kan gis ved alvorlige brudd på friskoleloven eller forskrifter eller forutsetningene for godkjenningen.

Dersom etableringen av en friskole får negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet i kommunen eller fylket, må søknaden om etablering avslås. Dette er en garanti for at det alltid vil være et godt offentlig skoletilbud tilgjengelig for elevene.

Bredt forlik

Høyres mål er at den nye friskoleloven kan samle bred støtte og stå seg over tid, slik at det sikres forutsigbare rammebetingelser for skolene. Derfor er det en styrke for sektoren at Høyre, FrP, KrF og Venstre står sammen om et bredt friskoleforlik.

De fire partiene er i tillegg enige om at skoletilbud rettet mot voksne elever skal ha muligheten til å prioritere voksne elever både med og uten rett foran søkere med ungdomsrett.

I forliket bes regjeringen utrede hvordan kostnader til bygg bør innlemmes i tilskuddsgrunnlaget til friskoler samt vurdere muligheten til at skolene skal kunne bygge opp egenkapital med inntekter fra tillatt tilleggsvirksomhet.

Friskoler skal ikke kunne betale utbytte til eierne.

Høyres løsninger:

  • Beholde muligheten til å etablere og drive offentlig finansierte friskoler som et alternativ til den offentlige skolen. Friskolene er et viktig supplement og alternativ til den offentlige skolen både når det gjelder grunnskolen og den videregående skolen.
  • Legge til rette for mer erfaringsutveksling mellom offentlige skoler og friskoler.