Høyere utdanning og forskning

Torbjoern Roe Isaksen på uio
Torbjørn Røe Isaksen på UIO
Høyere utdanning og forskning av høy kvalitet er en forutsetning for å løse de store samfunnsutfordringene.

Høyre bygger kunnskapssamfunnet. Vi er helt avhengige av utdanning, forskning og innovasjon for å løse fremtidens utfordringer og skape nye arbeidsplasser som kan finansiere fremtidens velferd. 

Norge vil aldri kunne være billigst, men vi kan være best. Et lite land som Norge må satse på å utvikle noen fagmiljøer til å bli verdensledende, samtidig som vi satser tungt på forskning og utvikling på felt hvor vi har fortrinn og særlige behov. 

Uten fagarbeideren stopper Norge opp

Vi er helt avhengige av dyktige fagarbeidere som sørger for at det er trygt å fly, at vi får gode hus å bo i, som kan reparere bilen vår, klippe håret vårt og gi barna våre en god hverdag i barnehagen. 

Det er mye vi ikke vet om fremtiden, men en ting vi vet er at vi i Norge kommer til å mangle mange kompetente yrkesfagarbeidere i årene fremover. SSB anslår at vi vil mange rundt 90.000 fagarbeidere i 2030. 

Høyre i regjering la i 2016 frem en stortingsmelding om fagskolene. Våren 2017 ble denne behandlet i Stortinget. Det er en viktig melding for Norge. De 50 tiltakene regjeringen la frem var det største grepet som har blitt tatt for å løfte fagskolene som den høyere yrkesfaglige studieretningen den er.  

Kvalitet i utdanningene

En god utdanning er viktig for enkeltmennesket, men det er også viktig for samfunnet. Det er viktig at universitetene og høyskolene leverer utdanning av høy kvalitet. Nettopp derfor la Høyre i regjering frem en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. I den ligger det mange verktøy og virkemidler universitetene og høyskolene kan benytte seg av. 

Det å for eksempel ha en god underviser er ikke mindre viktig når du er student enn tidligere i skoleløpet som elev. I motsetning til forskningsarbeid har undervisning lenge vært lite lønnsomt å drive med. Derfor har Høyre vært opptatt av at universitetene og høyskolene må lage systemer for å belønne viktig undervisningsarbeid. Det gjør at det blir mer attraktivt å utvikle god undervisning fordi det vil vektlegges tyngre både ved ansettelse, men også gjennom hele karrieren. 

Å ha en god lærer er ikke mindre viktig ved universitetet eller høyskolen enn i tidligere av skoleløpet. I motsetning til forskningsarbeid har undervisning lenge vært lite lønnsomt å drive med.

Studenter har fått mer tid til å studere

Et godt og rimelig sted å bo, og en god studentøkonomi er viktig for at studentene kan bruke mest tid på studiene og minst tid på deltidsjobben. Derfor har Høyre i regjering styrket studentøkonomien hvert år. Ikke bare har vi justert studiestøtten utover pris- og lønnsvekst, men vi er også i gang med å innfase 11 måneders studiestøtte. Våren 2019 fikk studentene uke nummer 3. Det betyr at studenter i 2020 får en hel måned mer med studiestøtte. I tillegg gir vi penger til å bygge historisk mange studentboliger. 

Vi skal bli best på forskning

Det går godt i Norge. De gode tidene må brukes aktivt for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn, et konkurransedyktig næringsliv og til å gjennomføre det grønne skiftet. 
Ny kunnskap gjør at vi utvikler oss som mennesker, og kunnskap og kompetanse er utgangspunktet for hvordan vi møter store samfunnsutfordringer. 

I 2014 la Høyre i regjering frem historiens første langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Samtidig med budsjettet i 2019 la denne regjeringen frem en revidert langtidsplan. Denne skal gi forsknings- og utdanningsmiljøene våre mer langsiktighet og forutsigbarhet. I den første langtidsplanen hadde vi et mål om å bevilge 1 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til forskning og utvikling. Dette målet ble nådd i 2016. I 2017 var den samlede forsknings- og utviklingsinnsatsen i Norge på 2,09 prosent av BNP. 

En vellykket forskningspolitikk bidrar til å bygge broer mellom akademia, samfunns- og næringsliv. Høyre vil satse mer på kommersialisering av forskning. Dette mener vi vil stimulere til innovasjon og økt verdiskaping.

Norsk forskning må holde høy internasjonal kvalitet. Høyre prioriterer aktivt norsk deltakelse i EUs forskningssamarbeid. Gjennom EØS-avtalen kan norske bedrifter, offentlige virksomheter og akademiske institusjoner søke på lik linje med andre EU-land om midler fra Horisont 2020. Dette er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram som strekker seg fra 2014-2020. Hittil har Norge hentet hjem 8,3 milliarder kroner.  

 

Høyres løsninger:

  • Videreutvikle ordninger som støtter opp under fremragende miljøer innen utdannelse (SFU), forskning (SFF), innovasjon (SFI) og fornybar energi og miljøteknologi (FME).
  • Videreføre arbeidet med å etablere sterkere universiteter og høyskoler, blant annet gjennom bedre arbeidsdeling mellom lærestedene, slik at utdannelsestilbudene forankres i sterke og forskningsaktive fagmiljøer.
  • Fordele mer av statstilskuddet til høyere utdannelse gjennom konkurransearenaer basert på oppnådde resultater.
  • Gjennomføre tiltakene i kvalitetsmeldingen for høyere utdannelse, blant annet for å styrke undervisningskvaliteten.
  • Videreutvikle ordningen med utviklingsavtaler mellom staten og utdannelsesinstitusjonene og knytte økonomiske virkemidler til avtalene.
  • Gi forskningsinstitusjonene ressurser til å opprette flere vitenskapelige stillinger.
  • Ha flere studieplasser innenfor digitalisering, informasjonsteknologi og andre IKT-fag.
  • Legge til rette for at utdanningsinstitusjonene kan ta i bruk supplerende inntaksformer som motivasjonsbrev, opptaksprøver og intervju.
  • Sikre felles nasjonale standarder for helseprofesjoner i utdannelsen.
  • Innfase 11 måneders studiestøtte frem mot 2020.
  • Forbedre støtteordningene til studenter med barn.
  • Innføre moderate skolepenger for studenter fra land utenfor EØS-området.
  • Heve inntektstaket for omgjøring av studielån til stipend.
  • Utrede endringer i studiefinansieringen slik at den i større grad belønner studenter for å fullføre på normert tid.
  • Stimulere den høyere utdannelsessektor til å innføre digital vurdering og eksamen i de fagene hvor det er naturlig
  • Forbedre støtten til norske studenter i utlandet for å motivere flere studenter til å ta studier utenlands, blant annet ved å øke støtten til studenter som tar utdannelse ved velrenommerte universiteter i utlandet.