Spesialisthelsetjenesten
Høyre vil sikre høy faglig kvalitet i helsetjenesten, slik at pasientene får best mulig hjelp og pleie.
Høyre vil
Få ned behandlingskøene
Høyre vil gjøre den offentlige helsetjenesten bedre, samtidig som vi tar i bruk ledig kapasitet som finnes hos private for å redusere ventetidene. Det viktigste for pasienter som trenger behandling, er ikke om de får det på et offentlig, privat eller ideelt drevet sykehus, men at kvaliteten er god, ventetiden kort og at det offentlige betaler.
Ha valgfrihet til pasientene uavhengig av størrelsen på lommeboken
Alle skal ha muligheten til å velge hvor man skal behandles. Ikke bare de som har størst lommebok. Høyre ønsker offentlige betaler hvis man velger utenfor det offentlige i spesialisthelsetjenesten. Derfor ønsker vi også å beholde og videreutvikle ordningen med fritt behandlingsvalg som Høyre innførte da vi satt i regjering.
Slutt på svingdørspasientene gjennom pakkeforløp
Ingen skal være kasteballer mellom sykehus og kommune. Lykkes vi med bedre samarbeid mellom sykehus og kommune vil pasientene få bedre oppfølging og større trygghet. Vi vil videreutvikle pakkeforløpene. Pakkeforløp innebærer at pasienten skal få vite hva som skal skje, når det skal skje og hvem som har ansvaret. Hver pasient får sin egen koordinator som skal være pasientens og de pårørendes kontaktperson.
At kompetansen i helsetjenesten planlegges og brukes bedre
Dette vil vi gjøre
Det blir flere pasienter per ansatt i helsetjenesten. Dette kan vi ikke bemanne oss ut av. Vi må jobbe smartere. Utdanningene skal endres etter behovene og det gjøres særlig tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere og helsefagarbeidere.
Høyre har, og vil fortsette å styrke LIS-ordningen, slik at flere leger kan spesialisere seg.
Dette er problemet
Spesialisthelsetjenesten består blant annet av sykehusene våre som i det siste har jobbet på spreng for å håndtere koronaviruset.
Pandemien har ført til at mange behandlinger ble satt på vent slik at helsekøene har økt. Allerede før koronapandemien var det for dårlig samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Pasienter opplever å bli kasteball mellom sykehuset og kommunen. Bedre samarbeid mellom sykehusene og kommunene må til for at pasientene skal få mer trygghet og bedre oppfølgning.
Dette er Høyres løsning
Høyre vil lage pasientenes helsetjeneste. Kvaliteten på behandlingen skal være høy, ventetiden så kort som mulig, og pasienten skal bli hørt i alle deler av helsetjenesten. Pasientene skal møtes med kunnskap og respekt.
God informasjonsflyt og kommunikasjon mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen og spesialisthelsetjenesten er viktig for å få til dette.
Gjennom fritt behandlingsvalg gir vi pasientene rett til å velge den behandlingen som er best for seg, og har kortest ventetid. Regningen tas av det offentlige.
Pakkeforløp gir forutsigbar og rask diagnostisering, behandling og oppfølging, og er en aktuell metode for flere pasientgrupper i det norske helsevesenet.
Høyre vil fortsette å gjøre livet til pasienter best mulig, og fortsette å få ned ventetidene.
Koronapandemien viste oss at helsetjenesten vår er solid i møte med kriser. Allikevel er den sårbar. Derfor vil Høyre blant annet opprette en egen reservestyrke tilknyttet helsevesenet som kan settes inn i en pandemi eller helsekrise. Vi må også sørge for tilstrekkelig produksjonskapasitet eller lager av nødvendig medisinsk utstyr og råvarer til viktige legemidler for en eventuell krisesituasjon, i samarbeid med helsenæringen.
Dette har vi gjort i Regjering:
- Den gjennomsnittlige ventetiden har gått ned hvert år siden 2013. Innen psykisk helsevern for voksne har ventetidene gått ned med 9 dager og innen psykisk helsevern for barn og unge har ventetidene gått ned med 7 dager.
- Behandlingskapasiteten i psykisk helsevern voksne har totalt sett økt. Samtidig er både tjenestene og vi opptatt av om døgnkapasiteten innen psykisk helsevern er tilstrekkelig for å imøtekomme behovet.
- Solberg-regjeringen ga Helsedirektoratet og helseregionene i oppdrag å utarbeide en analyse av befolkningens behov for psykiske helsetjenester. Dette inkluderer selvsagt også behovet for døgnplasser.
- Etablerte seks pakkeforløpene innen psykisk helse og rus som startet opp 1. januar 2019.
- Regjeringen gjeninnførte fra 2014 den gylne regel, som de rødgrønne fjernet i fra 2010. Den medfører at psykisk helsevern og rusbehandling (TSB) hver for seg skal ha større vekst enn somatikken i sykehusene. Regelen skal måles etter kostnader, ventetider og poliklinisk aktivitet.
Slik skiller vi oss ut fra venstresiden
Fritt behandlingsvalg
Vi vil ha fritt behandlingsvalg. Pasienten skal kunne velge hvor de skal behandles i spesialisthelsetjenesten.
Det offentlige skal betale uansett om man velger privat eller offentlig klinikk.
Regjeringen skal avvikle fritt behandlingsvalg. Det vil gjøre at kun de som har råd kan velge behandling utenfor det offentlige tilbudet.
I tillegg kan det gjøre at behandlingskøene øker, når kun det offentlige skal ta alle pasientene.
Dette har vi gjort
Utvidet «fritt sykehusvalg-ordningen»
I 2015 utvidet vi «fritt sykehusvalg-ordningen» til å omfatte fritt behandlingsvalg for pasienter i spesialisthelsetjenesten. Det betyr man kan velge hvor man skal få behandling, og staten betaler selv om sykehuset er privat.
Skapt pasientenes helsetjeneste
Høyre har jobbet for å skape pasientens helsetjeneste. Pasienten som trenger tjenestene skal være i sentrum. Det skjer gjennom økt valgfrihet og kapasitet, kortere ventetider og pakkeforløp på en rekke behandlinger.
Innført pakkeforløp for kreft
Solberg-regjeringen innførte pakkeforløp for kreft. Pakkeforløp gir forutsigbarhet i behandlingsforløpet og rask diagnostisering. Til nå er det innført 28 pakkeforløp.
Gjennomført fritt behandlingsvalg
I 2015 ble fritt behandlingsvalg gjennomført. Det har gitt pasientene rett til å velge behandlingen som er best for seg, eller har kortest ventetid. Regningen tas av det offentlige.
Utnyttet mer av kapasiteten som finnes i sykehusene
Helseregionen har økt sine kjøp fra private gjennom anbud. På den måten utnytter vi mer av kapasiteten som finnes i sykehusene.
Det renoveres og bygges for tiden 14 nye sykehus
Det renoveres og bygges for tiden 14 nye sykehus og fløyer. Polikliniske konsultasjoner har økt, samarbeidet med kommunene får antall døgnopphold ned og frigjør kapasitet. Antall årsverk i sykehusene har økt med om lag 12 prosent som tilsvarer 12 000 stillinger siden 2013.
Fastslått prinsipper for sykehusstruktur i Norge
I 2015 ble prinsippene for sykehusstruktur i Norge ble lagt frem for Stortinget i Nasjonal helse- og sykehusplan. Her ble det slått fast at det fortsatt skal være en desentralisert og diffrentiert sykehusstruktur i Norge, med et tilstrekklig antall akuttsykehus for å sikre beredskap og øyeblikkelig hjelp. Nye sykehus bygge og noen får andre oppgaver enn tidligere. Endringer gjøres for å bruke ressursene våre best mulig.
