Kommunepolitikk
Høyres mål er at alle skal motta gode tjenester fra det offentlige uavhengig av hvor du bor.
Høyre vil
Fortsette kommunereformen for å gi folk bedre tjenester
Kommunereformen styrker kommunene, øker det lokale selvstyret og sørger for at flest mulig oppgaver løses nær innbyggerne, tilpasset deres behov. Reformen er ikke omstridt. Et bredt flertall i Stortinget sa ja til reformen, og selv Senterpartiet stemte for to av tre sammenslåinger.
Alternativet til kommunereform er å akseptere at bostedsadressen din skal ha noe å si for kvaliteten på tjenestene du får fra din kommune
Redusere den statlige detaljstyringen
Høyre vil redusere den statlige detaljstyringen, og heller øke andelen frie inntekter som kommunen kan bruke på det de mener er viktigst. Dersom man øremerker midler, må kommunene bruke tid på å rapportere tilbake hva midlene har gått til. Vi ønsker mindre byråkrati, og sterke kommuner som selv prioriterer det som er viktigst.
At du skal ha like gode tjenester uavhengig av hvor i landet du bor
Høyre vil at du skal ha like gode tjenester uavhengig av hvor i landet du bor. Derfor har vi satt i gang en kommunereform, startet et kompetanseløft for ansatte i barnehage, skole og eldreomsorg, og digitalisert en rekke kommunale tjenester.
Tilby bedre digitale tjenester i kommunen
Tiden hvor man måtte møte fysisk opp på rådhuset for å få informasjon om kommunale tjenester er forbi. I dag kan de fleste tjenester nås fra egen stue gjennom mobil og PC. Den digitale revolusjonen har endret samfunnet. Derfor må også tjenestetilbudet tilpasses den digitale tidsalderen.
Avvikle fylkeskommunen
Høyre mener Norge er best tjent med å ha kun to forvaltningsnivåer i Norge, og vil derfor avvikle fylkeskommunen.
Dette er problemet
Kvaliteten på tjenestene avhenger for mye av hvor i landet du bor. I årene fremover vil det bli sterkt press på velferdstjenestene i kommunene. En aldrende befolkning og færre unge i yrkesaktiv alder vil gi noen særlige utfordringer. Da er det viktig at vi lar alle gode krefter få bidra til det beste for innbyggerne, og det blir nødvendig å bruke ressursene mer effektivt.
Handlingsrommet i økonomien blir mindre, noe som kan føre til reduksjon i frie inntekter, og strammere budsjetter. For å fortsatt kunne levere gode kommunale tjenester må det arbeides med å forbedre og effektivisere tjenestene, og øke inntektsgrunnlaget gjennom en aktiv næringspolitikk.
Vi forventer nå langt mer av kommunen vår enn da det forrige kommunekartet ble tegnet for over 50 år siden. Kommunene har langt større ansvar, og det er bra. Men det betyr også at ikke alle kommuner kan tilby like gode tjenester.
De minste kommunene er i dag i stor grad avhengig av samarbeid med andre kommuner for å løse oppgaver for eksempel innen barnevern. Flere har utfordringer med å skaffe nødvendige psykologer, jurister og samfunnsplanleggere. Disse utfordringene vil bli stadig større fremover.
Samtidig som norske kommuner og fylker står overfor en rekke utfordringer i tiden som kommer, har de også store muligheter til å skape vekst, konkurransekraft, gode velferdstilbud og bedre lokalsamfunn.
Dette er Høyres løsning
Høyre vil skape gode lokalsamfunn med muligheter for alle. Det er når vi spiller på lag mellom frivilligheten, næringslivet og offentlig sektor at vi skaper gode lokalsamfunn. Høyre tror på enkeltmenneskets evne og lyst til å stå på egne bein. Det er vår oppgave å sørge for at alle kan leve gode liv, uansett utgangspunkt. Vi streber ikke etter likhet, men etter å gi folk like muligheter.
Høyre skal være folkets stemme inn mot kommunen, ikke være kommunens stemme ut til folket. Vi leter etter grunner til å si ja, ikke grunner til å si nei. Vi heier på alle gode krefter og ideer som stadig gjør Norge til et bedre land å vokse opp i.
Kommunene skal tilby gode tjenester for folk i hele Norge. Vi mener derfor at kommunene må ha flere innbyggere, bedre tjenester, og gode fagmiljøer slik at folk får den oppfølgingen de trenger.
Høyre mener at generalistkommunesystemet er et godt utgangspunkt for utvikling av kommunesektoren. Det betyr at alle kommunene har de samme oppgavene uavhengig av størrelsen på, og antall innbyggere i kommunen. Det bringer samtidig med seg noen utfordringer da det er store forskjeller mellom kommunene. For å gjennomføre dette, er det viktig å videreføre kommunereformen for å få større og mer robuste kommuner med tilgang på god fagkompetanse.
Offentlig sektor er en viktig tilbyder av tjenester, men bør suppleres av private og frivillige initiativer. Høyre tror at de beste ideene for bedre velferdstjenester blir til når det offentlige samarbeider med private aktører.
Mange kommuner samarbeider i dag allerede innenfor utdanning og helse, hvorfor kan de ikke gjøre det samme med politikere og byråkrater? Det er ikke viktig for Høyre hvor mange rådhus vi har i Norge. Det viktigste er at folk får de tjenestene de har krav på, og at de tjenestene er gode. Det er tross alt ikke ordførere som lærer barna våre å lese, eller hjelper bestemor i hverdagen.
Norske kommuner må gå foran i det grønne skiftet, og bidra til en klima- og miljøpolitikk som kutter utslipp og tar vare på naturen. Vi skal ikke stanse utviklingen, men skape grønne jobber og muligheter for verdiskaping.
Kommunene har en nøkkelrolle i klimakampen gjennom arbeid med grønn transport, grønn kommuneforvaltning og grønn kommuneplanlegging. Høyre mener at det er viktig å legge til rette for transformasjon og redusere kostnadene slik at flere bygg gjenbrukes istedenfor å bygge nytt. Vi skal nå klimamålene med tiltak som monner, ikke symbolpolitikk.
Behovet for digitalisering og grønn omstilling treffer mange bedrifter og lokalsamfunn. For å skape moderne kommuner må vi bruke flere digitale løsninger – både for å forenkle tjenestene, men også for å sikre at vi bruker arbeidskraften vår på best mulig måte.
Det er et stort potensial for å utnytte ny og digital teknologi til å legge til rette for at nye bedrifter kan starte opp basert på nye forretningsmodeller. Det krever moderne digital infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet.
Høyre vil skape næringspolitiske ja-kommuner der det er attraktivt å investere i både eksisterende og ny næringsvirksomhet. Kommunene må være åpne og anerkjenne at digitalisering og teknologiske fremskritt skal finne sted både i egne organisasjoner, og som en god medspiller til det private næringsliv.
Slik skiller vi oss fra venstresiden
Høyre mener at det viktigste for mennesker er at kommunene de bor i gir de gode tjenester og at kommunen kan dekke behovene til sine innbyggere. For å få til dette mener vi at vi trenger færre kommuner som er større, og som har flere oppgaver og bedre økonomi.
Venstresiden mener at antall rådhus er det viktigste. De ønsker flere kommuner med færre innbyggere. Det er ikke bra for innbyggerne, økonomien, eller de sårbare menneskene som trenger hjelp fra sterke fagmiljøer.
Høyre mener en regionreform er viktig for å kutte i byråkratiet, sørge for gode tjenester, og for å flytte flere oppgaver fra staten til fylkene. Når hverdagen digitalisere og folk flytter mer på seg er det viktig med god kompetanse i fylkene, framfor mange fylker som folk har lite kontakt med.
De rødgrønne ønsker å reversere regionreformen. De vil bruke millioner av kroner på å dele opp fylker og dra oss tilbake til en tid der fylkene hadde færre oppgaver, men flere fylkespolitikere.
Dette har vi gjort
Sikret en god kommuneøkonomi
Kommuneøkonomien var god når Høyre var i regjering. Den årlige veksten i overføringene til kommunene har vært på om lag samme nivå som under forrige regjering. Det har gitt godt rom for å satse på samfunnsutvikling lokalt.
Dekket ekstrautgifter tilknyttet koronautbruddet
Gjennom hele koronakrisen har regjeringen og Stortinget stilt opp for kommunesektoren gjennom tiltakspakker og ekstrabevilgninger. Kommunesektoren fikk i 2020 mer enn 20 milliarder kroner i ekstra overføringer og økonomiske tiltak sammenlignet med det opprinnelige statsbudsjettet. Rundt 18 milliarder kroner var begrunnet i koronapandemien
Styrket kommunene gjennom en tiltrengt reform
Høyre i regjering har gjennomført en reform som styrker kommunene, øker det lokale selvstyret og sørger for at flest mulig oppgaver løses nær innbyggerne, tilpasset deres behov. Fra 2020 bor 1,7 millioner nordmenn i en ny kommune når 119 kommuner ble til 47, og 19 fylker til elleve. Endringen i kommunekartet er den største på 50 år.