Skole
Høyre vil ha en skole som skaper muligheter for alle.
Høyre vil
Prioritere lesing, skriving og regning
De grunnleggende ferdighetene i norsk skole er for dårlige. Over 15.000 elever går ut av grunnskolen hvert år uten å kunne lese skikkelig, og over 18.000 elever sliter med grunnleggende matematikk. Dette svekker deres muligheter for å fullføre videregående opplæring og lykkes i arbeidslivet. Fremover må lesing, skriving og regning prioriteres opp – og alt annet ned.
Ansette flere yrkesgrupper i skolen
Lærere forteller at de må bruke mye tid på oppgaver som ikke knytter seg til undervisningen. Det tar bort verdifull tid og gir lærere mindre tid til å gjøre det viktigste, nemlig å undervise. Derfor vil vi ansette flere yrkesgrupper i skolen som kan avlaste lærerne. Målet er å sørge for at lærerens rolle primært handler om undervisning og klasseledelse.
Gjenreise lærerens status og heve kompetansen
Disiplinen må tilbake i klasserommet. Mobilen og andre uromomenter må ut. Vi vil sørge for at lærere har virkemidlene som trengs for å opprettholde ro og orden i klasserommet, for å fremme et best mulig læringsmiljø. Alle elever skal møte kvalifiserte lærere i klasserommet. Slik er det ikke i dag. Derfor vil vi innføre krav til at lærere som skal undervise i norsk, matematikk og engelsk skal ha fordypning i fagene, og vurdere å innføre slike kompetansekrav i flere fag. Vi vil også lage flere karriereveier for lærere, slik at de kan utvikle seg, også i klasserommet.
Ha mer nivådelt undervisning og tettere oppfølging
Ingen elever er like. Da må også undervisningen tilpasses hver enkelt elev. Vi må lære barna våre mer, og følge opp skoler og elever som sliter tidlig i skoleløpet slik at problemene ikke får vokse seg store. Derfor vil Høyre har mer kartlegging i skolen og tidlig hjelp og oppfølging av elever som henger etter.
Få fraværet ned
Høyre vil at bekymringsfullt fravær skal følges bedre opp, og at det innføres en nasjonal registrering av fravær allerede i grunnskolen. Vi vil beholde en nasjonal fraværsgrense i videregående.
Dette er problemet👇
Mye går bra i norsk skole, men det er fortsatt store utfordringer. Læringsresultatene i skolen går ned, fraværet øker og for få søker seg til lærerutdanningene. Selv om flere fullfører videregående skole, er det fremdeles 1 av 6 som ikke har fullført etter fem-seks år.
Utfordringene starter tidlig for mange. Allerede på barneskolen er det mulig å se hvilke elever som kommer til å fullføre og hvem som står i fare for å ikke gjøre det. Likevel klarer ikke skolen å hjelpe dem godt nok og ender med å sende altfor mange ut i utenforskap.
Høyres mål er at minst 9 av 10 skal fullføre videregående i 2030. Men skal vi lykkes må vi sikre at alle lærer å lese, skrive og regne skikkelig på barnetrinnet. Her er det fortsatt utfordringer. Den nyeste PISA-undersøkelsen viser at 27 prosent av 15-åringene ikke kan lese skikkelig og at 31 prosent mangler grunnleggende ferdigheter i matematikk.
Denne bekymringsfulle utviklingen forsterkes ytterligere av økende fravær. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at fraværet hos elevene har økt. I videregående har 5 prosent av elevene 30 fraværsdager eller mer. Det er dobbelt så mange som før pandemien. Bak hver tomme pult finner vi en elev og en familie som trenger hjelp og oppfølging.
Det kan være mange årsaker til at resultatene faller: Bråk og uro i klasserommet ødelegger for undervisningen og skaper et utrygt miljø for alle. Mobilbruk og sosiale medier forstyrrer og går ut over konsentrasjonen.
Vi vet at det er store kvalitetsforskjeller mellom skoler, kommuner og fylker. Dårlige forutsetninger fra barneskolen forfølger elevene gjennom ungdomsskolen og videregående. Det er ikke akseptabelt å bortforklare de store kvalitetsforskjellene i skolen. Derfor er det viktig med åpenhet om resultater i skolen, å utdanne og videreutdanne flere lærere. Ikke minst må vi sørge for at alle barn møter en lærer med utdannelse til å jobbe i skolen og klasserommet.
Dette er Høyres løsning👌
✏️ En god skole forbereder barna våre på arbeidslivet og voksenlivet. Vi må sørge for at skolen skaper muligheter for alle, uavhengig av hvor man bor eller hvilken familie man kommer fra. Disiplinen skal tilbake i klasserommet og fraværet må ned.
✏️ Høyre vil sette inn mer hjelp tidlig i skoleløpet til de som trenger det mest. For å vite hvordan det står til med elevenes læring trenger vi å kartlegge mer, slik at vi kan sette inn riktig tiltak for både de som henger etter og de som kjeder seg. Vi vil bruke mer nivådelt undervisning, fordi ingen elever lærer likt. Lærerne må også få mer tid til å være lærere, og bruke mindre tid på alt annet. Derfor vil vi ansette flere yrkesgrupper i skolen.
✏️ Vi må sørge for å redusere fraværet, gjøre ungdomskolen mer motiverende og bidra til at flere fullfører videregående. Vi må stille krav til både elever og lærere, og videreføre fraværsgrensen.
Slik skiller vi oss fra venstresiden
Prioriteringer
For Høyre er det viktigere å prioritere kunnskap i skolen fremfor skolemat. Foreldre kan kjøpe brød i butikken, men de kan ikke kjøpe en god lærer. Gode lærere er skolens ansvar, skolemat bør være foreldrenes ansvar.
Venstresiden vil bruke mange milliarder på å innføre et daglig sunt og enkelt skolemåltid for alle elever i grunnskolen.
Kartlegging
Høyre mener det er viktig at lærere kan teste og kartlegge hva elevene sliter med. Kun slik vil de kunne legge opp undervisningen på en best mulig måte, og hjelpe de elevene som sliter i ett eller flere fag. Vi må følge med, følge opp, og aldri gi opp.
Det vil også gi lærere mulighet til å gi større utfordringer til de elevene som mestrer undervisningen godt.
Venstresiden vil svekke dagens kartleggingssystem. Ap vil avvikle nasjonale prøver i dagens form, og vurdere nye prøver i lesing og matematikk på 3. trinn. Sp vil melde Norge ut av Pisa-undersøkelsen, og SV og Rødt vil avvikle obligatoriske, standardiserte tester som kartleggingsprøver.
Friskoler
Høyre mener friskoler (privatskoler) er et viktig supplement til den offentlige skolen, og sikrer elever og foreldre valgfrihet.
Venstresiden ønsker ikke flere friskoler og Støre-regjeringen vedtok en lovendring for å forhindre at det opprettes nye friskoler, og at det skal bli vanskeligere å utvide antall plasser på friskolene. Dette fratar foreldre retten til å velge den skolen som passer best for deres barn. Det betyr at elever vil miste et viktig alternativ som mange er svært fornøyde med.
Nivådeling
Ingen elever er like. Da må også undervisningen tilpasses hver enkelt elev. Høyre vil ta i bruk mer nivådeling slik at elevene møter faglige utfordringer som gjenspeiler deres faglige nivå.
Venstresidens gjennomsnittselev finnes ikke, og elever kan ikke presses inn i samme undervisningsform som ikke tar hensyn til ulike forutsetninger. Venstresiden setter ideologisk likhet foran elevenes behov for tilpasset opplæring som kunne hjulpet både de som sliter og de som trenger større utfordringer.
Dette har vi gjort:
Ny mobbelov
Høyre-regjeringen fikk på plass en ny mobbelov som setter eleven i sentrum, styrker barnas rettigheter og gir raskere hjelp. Det å gi barn en trygg og god barndom og oppvekst er det viktigste forebyggende tiltaket vi har.
Innført fraværsgrense i videregående skole
I 2016 innførte Høyre-regjeringen en fraværsgrense i videregående skole. Fraværet i videregående ble redusert med 27 prosent etter innføring av grensen, elevene er mer på skolen og oppnår bedre resultater.
Kompetansekrav for lærere
Solberg-regjeringen innførte kompetansekrav for lærere i norsk, matematikk og engelsk for å sikre at flere lærere er faglig oppdaterte og har nok fagkompetanse. Alle elever skal være sikre på at de blir undervist av en lærer i norsk, matte og engelsk som faktisk har studiepoeng i faget. Kompetansekravene har ført til at studenter med høyere gjennomføringsevne søker seg til lærerutdanningene, og flere lærerstudenter som fullfører utdanningen.
Masterutdanning for grunnskolelærere
Solberg-regjeringen innførte en femårig masterutdanning for grunnskolelærere og skjerpet opptakskravene for å komme inn på lærerutdanningen. Det er en viktig del av læreløftet som styrker lærerrollen og statusen til yrket.
Billigere SFO
Solberg-regjeringen reduserte foreldrebetaling for lavinntektsfamilier på SFO 1. og 2.trinn og innførte gratis SFO for elever på 5.-7.trinn med særskilte behov. Vi slo fast at maks 6 prosent av inntekten skal måtte brukes til å betale SFO. Vi har varslet også at vi ville innføre en egen rammeplan for SFO for å sikre et mer likeverdig tilbud over hele landet.
Løftet for yrkesfagene
Solberg-regjeringen løftet yrkesfagene. Vi gjorde det enklere å ta inn lærlinger gjennom økt lærlingtilskudd, innførte krav om lærlinger ved offentlige anbud og en egen merkeordning for lærebedrifter. De siste årene slo vi alle rekorder i antall læreplasser som er registrert siden målingene startet. I 2019 fikk omtrent 80 prosent læreplass mot 70 prosent i 2013 – dette i en tid hvor også antallet søkere som får læreplass steg hvert år.
Innførte rett til påbygg studiekompetanse etter fullført fag- og yrkesopplæring
Solberg-regjeringen innførte rett til påbygging til studiekompetanse etter fullført fag- og yrkesopplæring, og utvidet ungdomsretten fra 21 til 24 år for å tette hullet mellom ungdomsretten og voksenretten. Dette fordi det skal være enklere å bygge på utdanningen sin.
