Skole
Høyre vil ha en skole som skaper muligheter for alle.
Høyre vil
Prioritere grunnleggende ferdigheter
Nær 1 av 3 elever i grunnskolen sliter med grunnleggende lesing og regning. Dette svekker deres muligheter for å fullføre videregående opplæring og lykkes i arbeidslivet. Høyre vil prioritere grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring i alle fag fra dag én. I tillegg vil vi bruke nivådeling i avgrensede perioder og innføre intensivopplæring i lesing og regning i overgangene mellom småtrinn, ungdomstrinn og videregående. Det må innføres tydeligere kunnskapsmål i læreplanene om hva elevene skal lære i hvert fag på de ulike trinnene.
Få fraværet ned
Høyre vil at bekymringsfullt fravær skal følges bedre opp, og at det innføres en nasjonal registrering av fravær allerede i fra 1. trinn. Foresatte skal varsles på SMS eller i app ved alt fravær og det skal satses på fraværsteam som forebygger fravær og følger opp elever med ufrivillig skolefravær. Vi vil beholde en streng, men rettferdig fraværsgrense i videregående.
Gjenreise lærerens status og heve kompetansen
Mange lærere opplever mindre respekt og flere krav fra elever, foreldre og samfunnet. Læreren skal være sjef i klasserommet. Høyre vil sørge for at lærere har virkemidlene som trengs for å opprettholde ro og orden i klasserommet slik at man får et best mulig læringsmiljø. Alle elever skal møte kvalifiserte lærere i klasserommet. Slik er det ikke i dag. Derfor vil vi innføre krav til at lærere som skal undervise i norsk, matematikk og engelsk skal ha fordypning i fagene, og vurdere å innføre slike kompetansekrav i flere fag. Vi vil også lage flere karriereveier for lærere slik at de kan utvikle seg, også i klasserommet.
At elevene skal få flere mestringsøyeblikk
Ingen elever er like. Skolehverdagen må bli mer variert, praktisk, med flere mestringsopplevelser og mer fysisk aktivitet. Skjermtid må erstattes med mer lesetid og skrivetid på skolen, der elevene får trene på konsentrasjon og utholdenhet. Alternative opplæringsarenaer og skolesupplerende tilbud må bli en naturlig del av skoleløpet.
Satse på realfag
Høyre er særlig bekymret for at det er kraftig fall i elevers kunnskaper i realfag, og at langt færre velger å fordype seg i realfag. Høyre vil lage en 10-årig realfagsstrategi for å løfte elevenes ferdigheter og rekruttering til realfag. Vi vil vurdere gjeldsslette eller høyere lønn for realfagslærere og yrkesfaglærere i områder som sliter med rekruttering. Høyre ønsker også å innføre en ordning der fagpersoner fra arbeidslivet kan bidra i realfagsundervisningen.
Dette er problemet👇
Skolen skal gi gode grunnleggende ferdigheter, utjevne sosiale forskjeller, bygge felles verdier i samfunnet og forberede elevene på livet. Det klarer ikke dagens skole godt nok.
Elevenes læringsresultater faller, og lærere merker at undervisning som fungerte tidligere nå er for krevende for elevene. Mange elever opplever at mattestykkene er for vanskelige, tekstene for lange, og elever kjeder seg raskere. Nær 1 av 3 sliter med lesing og regning. Samtidig forsvinner verdifulle minutter fra hver time på grunn av bråk og støy. Mobbing og fravær øker, og familiebakgrunn betyr for mye for om elevene lykkes.
Elevgruppen er mer sammensatt enn før, og behovet for tilpasset opplæring er større. Likevel mangler mange lærere og skoleledere tid, støtte og ressurser til å følge opp den enkelte elev. Høyre er bekymret for at hjelpen ofte kommer for sent, og at elever i mellomtiden mister mestringsfølelse og tro på seg selv.
Lærere står mer alene i et mangfoldig klasserom, uten nok autoritet og uten verktøyene som trengs for å holde ro og orden. Samtidig bruker skoleledere mye tid på administrasjon, slik at det blir for lite tid til pedagogisk ledelse.
Det skyldes at kampen om ressurser, folk og kompetanse i kommune-Norge øker, og at skolen har fått flere oppgaver og ansvar. Det er mer juss, individuelle rettigheter og byråkrati som tar tid fra kjerneoppgavene til skolen. Samtidig er det store kvalitetsforskjeller mellom og innad i skoler, kommuner og fylker.
Høyre vil særlig peke på fem store utfordringer som skolen må håndtere:
👉 Elevgruppen er mer mangfoldig, med større behov for tilpasset opplæring og individuelt tilrettelagt opplæring.
👉 Store teknologiske endringer utfordrer skolens arbeidsmåter, skaper digitale distraksjoner og øker presset på konsentrasjonsevne og sannhet.
👉 Det er flere elever med manglende motivasjon, og mer bråk, uro og fravær i skolen.
👉 Det er mer byråkrati i skolen, i en tid der presset på kompetanse og rekruttering øker.
👉 Det er et sprik mellom det elevene lærer og det samfunnet og arbeidslivet trenger.
Høyre mener skolen skal være en positiv motvekt til disse utviklingstrekkene.
Dette er Høyres løsning👌
✏️ Høyre vil ta skolen tilbake til røttene. Alle elever skal lære å lese, skrive og regne godt, med fysiske lærebøker. Skolehverdagen må bli mer variert, praktisk, med flere mestringsopplevelser og mer fysisk aktivitet.
✏️ For å lykkes må vi styrke de grunnleggende ferdighetene. Elevene skal møte tydelige kunnskapsmål, klare forventninger og lærere som leder undervisningen. Det skal være en bedre balanse mellom skjerm og fysiske lærebøker. Skolehverdagen skal gi rom for konsentrasjon, utholdenhet og fordypning – ferdigheter som er nødvendige i en tid preget av distraksjon og raske inntrykk.
✏️ Lærerne må få mer tid til å være lærere, og bruke mindre tid på alt annet. Derfor vil Høyre redusere unødvendig byråkrati og dokumentasjonskrav, slik at lærerne får mer tid til å undervise og følge opp elevene. Vi vil satse på kompetanse, ledelse og rekruttering, og bruke flere yrkesgrupper i skolen for å støtte lærerne og elevene.
✏️ Elever er forskjellige, og ingen lærer likt. Høyre vil ha mer tilpasset undervisning gjennom nivådeling, tidlig kartlegging og raskere innsats for elever som strever, samtidig som vi gir større faglige utfordringer til dem som trenger det. Tidlig innsats i barnehage og skole er avgjørende for å forebygge utenforskap og sikre gode norskkunnskaper før skolestart.
✏️ Flere elever skal oppleve mestring gjennom mer praktisk læring, alternative opplæringsarenaer og tettere samarbeid med lokalsamfunn og arbeidsliv.
Slik skiller vi oss fra venstresiden:
Prioriteringer
For Høyre er det viktigere å prioritere kunnskap i skolen fremfor skolemat. Foreldre kan kjøpe brød i butikken, men de kan ikke kjøpe en god lærer. Gode lærere er skolens ansvar, skolemat bør være foreldrenes ansvar.
Venstresiden vil bruke mange milliarder på å innføre et daglig sunt og enkelt skolemåltid for alle elever i grunnskolen.
Kartlegging
Høyre mener det er viktig at lærere kan teste og kartlegge hva elevene sliter med. Kun slik vil de kunne legge opp undervisningen på en best mulig måte, og hjelpe de elevene som sliter i ett eller flere fag. Vi må følge med, følge opp, og aldri gi opp.
Det vil også gi lærere mulighet til å gi større utfordringer til de elevene som mestrer undervisningen godt.
Venstresiden vil svekke dagens kartleggingssystem. Ap vil avvikle nasjonale prøver i dagens form, og vurdere nye prøver i lesing og matematikk på 3. trinn. Sp vil melde Norge ut av Pisa-undersøkelsen, og SV og Rødt vil avvikle obligatoriske, standardiserte tester som kartleggingsprøver.
Friskoler
Høyre mener friskoler (privatskoler) er et viktig supplement til den offentlige skolen, og sikrer elever og foreldre valgfrihet.
Venstresiden ønsker ikke flere friskoler og Støre-regjeringen vedtok en lovendring for å forhindre at det opprettes nye friskoler, og at det skal bli vanskeligere å utvide antall plasser på friskolene. Dette fratar foreldre retten til å velge den skolen som passer best for deres barn. Det betyr at elever vil miste et viktig alternativ som mange er svært fornøyde med.
Nivådeling
Ingen elever er like. Da må også undervisningen tilpasses hver enkelt elev. Høyre vil ta i bruk mer nivådeling slik at elevene møter faglige utfordringer som gjenspeiler deres faglige nivå.
Venstresidens gjennomsnittselev finnes ikke, og elever kan ikke presses inn i samme undervisningsform som ikke tar hensyn til ulike forutsetninger. Venstresiden setter ideologisk likhet foran elevenes behov for tilpasset opplæring som kunne hjulpet både de som sliter og de som trenger større utfordringer.
Dette har vi gjort:
Ny mobbelov
Høyre-regjeringen fikk på plass en ny mobbelov som setter eleven i sentrum, styrker barnas rettigheter og gir raskere hjelp. Det å gi barn en trygg og god barndom og oppvekst er det viktigste forebyggende tiltaket vi har.
Innført fraværsgrense i videregående skole
I 2016 innførte Høyre-regjeringen en fraværsgrense i videregående skole. Fraværet i videregående ble redusert med 27 prosent etter innføring av grensen, elevene er mer på skolen og oppnår bedre resultater.
Kompetansekrav for lærere
Solberg-regjeringen innførte kompetansekrav for lærere i norsk, matematikk og engelsk for å sikre at flere lærere er faglig oppdaterte og har nok fagkompetanse. Alle elever skal være sikre på at de blir undervist av en lærer i norsk, matte og engelsk som faktisk har studiepoeng i faget. Kompetansekravene har ført til at studenter med høyere gjennomføringsevne søker seg til lærerutdanningene, og flere lærerstudenter som fullfører utdanningen.
Masterutdanning for grunnskolelærere
Solberg-regjeringen innførte en femårig masterutdanning for grunnskolelærere og skjerpet opptakskravene for å komme inn på lærerutdanningen. Det er en viktig del av læreløftet som styrker lærerrollen og statusen til yrket.
Billigere SFO
Solberg-regjeringen reduserte foreldrebetaling for lavinntektsfamilier på SFO 1. og 2.trinn og innførte gratis SFO for elever på 5.-7.trinn med særskilte behov. Vi slo fast at maks 6 prosent av inntekten skal måtte brukes til å betale SFO. Vi har varslet også at vi ville innføre en egen rammeplan for SFO for å sikre et mer likeverdig tilbud over hele landet.
Løftet for yrkesfagene
Solberg-regjeringen løftet yrkesfagene. Vi gjorde det enklere å ta inn lærlinger gjennom økt lærlingtilskudd, innførte krav om lærlinger ved offentlige anbud og en egen merkeordning for lærebedrifter. De siste årene slo vi alle rekorder i antall læreplasser som er registrert siden målingene startet. I 2019 fikk omtrent 80 prosent læreplass mot 70 prosent i 2013 – dette i en tid hvor også antallet søkere som får læreplass steg hvert år.
Innførte rett til påbygg studiekompetanse etter fullført fag- og yrkesopplæring
Solberg-regjeringen innførte rett til påbygging til studiekompetanse etter fullført fag- og yrkesopplæring, og utvidet ungdomsretten fra 21 til 24 år for å tette hullet mellom ungdomsretten og voksenretten. Dette fordi det skal være enklere å bygge på utdanningen sin.
