Syv løfter fra Høyre til deg

Vi har skjerpet kravene for å komme inn på lærerutdanning, innført femårig mastergrad, gitt 47 000 lærere tilbud om videreutdanning og innført kompetansekrav for å undervise i norsk, matte og engelsk. Totalt er det blitt 4500 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom.

Den største endringen i skolen siden Kunnskapsløftet i 2006. De nye lærerplanene gir rom for faglig fordypning og mer praktiske fag. Digital kompetanse, inklusiv digital dømmekraft, er styrket. Det er innført tre tverrfaglige temaer: Demokrati og medborgerskap, livsmestring og folkehelse og bærekraftig utvikling. 

Undervisningen har blitt mer praktisk og elevene får tidligere spesialisering. Vi har skjerpet kravet om å ha lærlinger for å vinne offentlige anbud. Vi har økt lærlingtilskuddet som gjør det gunstigere for bedrifter å ansette lærlinger. I 2019 fikk omtrent 80 prosent læreplass mot 70 prosent i 2013. 

Alle skoler skal få tilgang på lærerspesialister i begynneropplæringen, og alle barnehager og skoler skal få spesialpedagogisk kompetanse. Vi flytter de beste fagfolkene og kompetansen dit barna er – i sandkassen og i klasserommene. 

Skolene har fått plikt til å gi intensiv opplæring i lesing, skriving og regning for de som henger etter. Vi har styrket spesialundervisningen og innført en fraværsgrense i videregående skole som har gjort at fraværet har falt med i snitt 27 prosent. 

Barnehager og skoler samarbeider om barnas overgang til skolen, og ungdomsskoler og videregående skoler skal samarbeide bedre om overgangen til videregående skole. . 

Selskapsskatten er redusert fra 28 til 22 prosent, maskinskatten fases ut, formuesskatten på arbeidende kapital er halvert, arveavgiften er fjernet og opsjonsbeskatningen forbedret

Les mer her.

Blant annet for å gi næringslivet riktig og god kompetanse. Samtidig har vi gitt høyere yrkesfaglig utdanning et løft og gitt mulighet til kortere og mer fleksibel fagskoleutdanning. 

Høyre i regjering har gjennom arbeidet med pasientens helsetjeneste endret hele tanken rundt organisering av helsetjenesten. I pasientens helsetjeneste er pasienten viktigst, ikke systemet. Organiseringen av helsetjenestene skal hele tiden bygge opp rundt hva som er best for pasienten. ”Ingen beslutninger om meg, uten meg.”   

Og satsingen fortsetter med rundt 95 milliarder de neste fem årene. 

Særlig er reduksjonen stor innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 

Lagt frem rusreform, overoppfylt opptrappingsplan for rusfeltet på 2,4 milliarder kroner og ansatt 2 600 nye årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid siden 2016.

Nesten 60 000 pasienter har benyttet fritt behandlingsvalg og laget standard for å innføre fritt brukervalg i kommunene. 

Lagt frem kvalitetsreformen «leve hele livet» – dette betyr bedre mat og mer aktivitet, fellesskap og sammenhengen i tjenester for eldre. Gitt tilskudd til bygging og renovering av nesten 20 000 heldøgns omsorgsplasser. Etablert nasjonalt velferdsteknologi-program – nye teknologi og løsninger tas i bruk i helsetjenestene og bidrar til trygghet og bedre tjenester for brukere og pårørende. Utarbeidet en «trygghetsstandard i sykehjem» som sikrer kontinuerlig arbeid med kvalitetsforbedring i sykehjemmene. 

Vi har utvidet retten til BPA slik at man ikke lenger mister denne selv om man fyller 67 år.   

 Om lag 120 000 ansatte har fullført en grunn-, videre- eller etterutdanning i perioden 2016-2019 med midler fra Kompetanseløft 2020. Vi ser at andelen med helse- og sosialfaglig utdanning i omsorgstjenesten øker. Vi er i gang med Kompetanseløft 2025. 

For første gang vil vi fra 2021 ha årlige utslippsbudsjetter som setter et tak på hvor mye klimagasser vi kan slippe ut hvert år.    

Etablert nye arenaer for grønn innovasjon gjennom Grønn plattform og statens grønne investeringsfond, Nysnø Klimainvesteringer. 

Dette har vi gjort gjennom etableringen av Grønt Skipsfartsprogram og egne forskningssentre for havvind. 

Doblet samferdselsbudsjettet og femdoblet det statlige bidraget til utbygging av kollektivtransport i de store byene. Det har fått fart på utviklingen med Fornebubanen, ny sentrumstunnel i Oslo, bybane i Bergen og ekspressbuss i Stavanger. 

Og regjeringens ambisiøse mål fra 2016 om 100 Mbit/s til 90 prosent av husstandene innen utgangen av 2020, er nådd. I 2013 var det bare elleve prosent i spredtbygde strøk som hadde tilgang til fiber.

Hovedregelen er nå at nye arbeidsplasser etableres utenfor Oslo. Regjeringen har vedtatt å etablere eller flytte over dobbelt så mange arbeidsplasser ut av Oslos arbeidsmarkedsregion som den rødgrønne regjeringen. 

I innsigelsessaker har kommunene under denne regjeringen fått helt eller delvis gjennomslag i 81 prosent av sakene, under de rødgrønne fikk kommunene gjennomslag i bare 42 prosent av sakene.

Siden vi tiltrådte, har kommunenes frie inntekter økt med rundt 35 milliarder kroner, og driftsresultatene i kommunene har jevnt over vært svært gode. Kommunesektoren hadde nesten 70 milliarder kroner på bok ved inngangen til 2020, mot om lag 30 milliarder kroner i 2013. Antallet kommuner på ROBEK-listen er redusert fra 46 i 2013 til 15 i 2021. 

Flere kommuner har fått større og bedre fagmiljøer som gjør at de kan gi innbyggerne bedre tjenester i årene som kommer.

Det er opprettet over 2 500 flere operative politistillinger og totalt over 3 500 flere ansatte i Politietaten. Politiet har fått nytt utstyr, nye biler og nye helikoptre. I tillegg er det opprettet nettpatruljer i alle politidistrikter.

Opprettet nasjonalt cyberkrimsenter som forebygger, avdekker og bekjemper trusler og kriminalitet på nett. 

Laget handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som et resultat av det etablerte vi i 2016 et forskningssenter mot høyreekstremisme, C-REX. Vi har også etablert radikaliseringskontakter i alle politidistriktene.  

Egne kriminalitetsforebyggende enheter i hvert eneste politidistrikt, strengere reaksjoner og forbud mot deltakelse i og rekruttering til kriminelle gjenger. 

Vi overoppfyller NATOs mål om å bruke minst 20 prosent av forsvarsbudsjettet på investeringer i nytt materiell. 

Beredskapstroppen har økt med 60 prosent og tre splitter nye politihelikoptre, samtidig som vi har samlokalisert bombegruppe, beredskapstropp, krise- og gisselforhandlertjeneste og helikoptertjeneste til ett senter hvor de kan trene og løse oppdrag sammen.

De nye redningshelikoptrene SAR Queen er et vesentlig løft for landets redningstjeneste og luftambulansekapasitet. Det er i tillegg besluttet å opprette ny redningshelikopterbase i Tromsø, samtidig som man har inngått en avtale for å sikre at politiet skal få tilgang på helikopter i nord.

Forsvarspersonell skal i større grad ta i bruk sivile utdanningsinstitusjoner.

Vi senker terskelen for å delta i arbeidslivet gjennom blant annet individuell jobbstøtte, kvalifisering og økt bruk av lønnstilskudd. Vi har forpliktet Staten på at minst fem prosent av alle nyansatte skal ha nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.  

Høyre i regjering har utvidet den lovfestede retten til å få barnehageplass fra å kun gjelde for barn som fyller ett år i løpet av august samme år som de begynner, til også å gjelde for barn som er født i november. Det gir 11 000 flere ettåringer barnehageplass. 

Det betyr ferietilbud, idrettsaktiviteter og annet tilbud for barn  
og unge. 

Fritidskortet er en ordning som sikrer at flere barn blir inkludert, får venner og opplever mestring.

Antallet bostedsløse har aldri vært så lavt. Ca. 3 000 færre er bostedsløse enn i 2012. 50 000 husstander fått mer enn 60 milliarder kroner i startlån siden 2013, og det har blitt gitt om lag 22 milliarder kroner i bostøtte.

For å styrke småbarnsforeldrenes økonomi har vi økt barnetrygden med 8200 kroner i året for barn opp til seks år.

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon er nå på 90 300 kroner, og dette er et viktig tiltak som treffer dem som ikke har rett på foreldrepenger, og betyr aller mest for dem som har aller minst. Støtten har mer enn doblet seg fra 2013.