Kultur for læring

Tilstandsrapporten for videregående skole i Hedmark ble behandlet i fylkestinget 8. mars. Tilstandsrapporten viser blant annet at 70,8 prosent av elevene gjennomfører videregående skole innen fem år etter at utdanningen er påbegynt. Det er en kraftig forbedring fra tidligere år, og Hedmark er nå på nivå med landsgjennomsnittet. Rapporten viser en positiv utvikling på flere områder, men det er likevel langt igjen til vi har en skole som møter morgendagens høye krav til kunnskap og kompetanse. For å løfte samfunnet og den enkelte må vi forbedre nivået i hele skoleløpet.

Fylkeskommunen har gjort mye for å styrke resultatene i skolen – og det er bra. Likevel tyder mye på at det ikke er nok med satsing på lærere, nye prosjekter, mer ressurser og nye skolebygg. Vi kan ikke vedta eller bevilge oss frem til en bedre skole. Landets fremste skoleforsker, Thomas Nordahl, sier at vi må slutte å bry oss om alt som ikke virker i skolen, og heller bruke krefter på å utfordre den kulturen som sier at skole og utdanning ikke er særlig viktig.

Vi må altså skape en kultur for læring. Vi må skape en kultur hvor kunnskap blir avgjørende og skole blir prioritet nummer en. I en slik kultur må skoleeier satse målrettet, lærerne må stille høye krav til seg selv og elevene, og foreldre må oppmuntre og motivere barn og unge til skoleinnsats.

Hele samfunnet må skape en læringskultur, men den viktigste drivkraften er elevene selv. Det er elevene selv som må ha motivasjonen og viljen til å erverve seg kunnskap. Elevene må forstå at skolen og vitnemålet er inngangsporten til hele deres yrkesliv, og de må være innstilt på å legge ned betydelig innsats i skolearbeidet. Slike erkjennelser må bygges over tid gjennom et tankesett som hele samfunnet støtter opp om.

En læringskultur kan ikke begrense seg til festtaler, men må gi reelle konsekvenser for tidsbruk, prioriteringer og holdninger både i skolen, hjemmet og samfunnet. Det må innebære at skolearbeid og lekser må prioriteres, og da må også noe annet vike. Det kan for eksempel bety at fjernkontrollen, dataspillet og telefonen må legges bort, eller at en fotballtrening må kuttes ut.

For å fremme en læringskultur må vi erkjenne og formidle at ingen forstår annengradslikninger uten å legge ned konsentrasjon og tid – ingen lærer språk uten å øve – og ingen kan regne med Newtons lover uten innsats. Konsentrasjon, tid, øving og innsats går til vanlig under den litt kjedelige betegnelsen hardt arbeid. Dette begrepet må løftes frem og omtales med stolthet og verdighet.

Mange kan nå langt med talent, men min påstand er at ingen når sitt fulle potensial uten hardt og målrettet arbeid over tid. Gode arbeidsvaner som innarbeides tidlig har også den egenskapen at de som regel følger hver enkelt på en positiv måte resten av livet. Hardt og godt arbeid er umulig uten en sterk motivasjon. Denne må komme gjennom et ønske om fremgang – og kanskje også endring. Skole og utdannelse gir en unik mulighet til sosial mobilitet – men ingenting kommer av seg selv.

Vi må skape en bevissthet om at skolearbeid og kunnskap er nettopp det som kan bidra til at du oppnår det du drømmer om, at du får gjort det du ønsker og at du får realisert dine evner. Det er ikke alltid noen enkel veg til kunnskap, men det er utrolig hvor langt man kan nå hvis man vil og hvis man yter, prioriterer og setter handling bak ambisjoner.

Kanskje er det også slik at målbevisste elever gir mer lykkelige elever. Filosofen Aristoteles mente at livet bare ga mening når man strekte seg etter sine mål. Jeg tror mange også i dagens samfunn kjenner seg igjen i en slik tankegang.

For å peke ut vegen videre for skolene i Hedmark bør følgende budskap sendes til alle skoler, foreldre og elever i vårt fylke: Alle mål kan nås med nok innsats og viljestyrke. Skole, kunnskap og hardt arbeid gir deg mulighet til å oppnå det du drømmer om i livet. Det budskapet gir grunnlag for å bygge en læringskultur i Hedmark.

Yngve Sætre

Fylkestingsrepresentant

Hedmark Høyre